Ukas frilanser: Illustratør Trond Bredesen

Trond Bredesen har holdt koken som selvstendig illustratør i 25 år og er kjent for alt fra barnebøker til melkekartonger.

Navn: Trond Bredesen

Alder: 52

Yrke: Illustratør

Frilanser siden: 1983

Utdanning: 1-årig tegnelinje på Formingslærerskolen på Notodden (som det het den gang).
Hovedfag i Visuell Kommunikasjon ved Fachhochschule Münster, Tyskland.

Nettsted: www.illustratorene.no/bredesen

Hva gjorde du før du ble frilanser?

Har aldri hatt lønningspose bortsett fra sommerjobber. Mens jeg studerte i Tyskland malte jeg kulisser for fotograf Arild Sønstrød i Drammen i feriene og var med som kunstner/klovn når han holdt foredrag på seminarer. Jeg solgte også en del grafikk som jeg laget på skolen. Etter skolen begynte jeg som illustratør med en gang.

Hva var det første oppdraget ditt – og hvordan fikk du det?

Jeg var kjempeheldig. Hadde kamerater i reklamebyrået Andersen og Holter i Drammen (hvor jeg er oppvokst) og lånte gratis arbeidsplass i to år mot at jeg jobbet billig for dem. Så de første oppdragene var skisser og etter noen måneder en plakat for Den Norske Opera, som var en av byråets kunder. Fikk ellers mange morsomme jobber i Drammen siden det bare var to illustratører i byen. Bl. a. malte jeg butikkskilt og dekorerte restauranter og kaféer, noe som jeg gjerne skulle gjort mer av. Gøy å male stort.

Hva jobber du med nå for tida?

Et oppdrag for Aschehoug: Bok nr 9 i serien Kunstdetektivene av Bjørn Sortland . Gjennomillustrerte bøker for barn og ungdom. En familie på fem som reiser til kjente steder i verden, Venezia, Angkor, Luxor, Paris osv. og på hvert sted skjer et kunsttyveri. Jeg har også arbeidet en del med skolebøker de siste årene, særlig for Samlaget. Bøker generelt er dessverre dårlig betalt, samtidig tvinger det meg til å jobbe effektivt og hvis forlaget bestiller 20 illustrasjoner i slengen kan det være rett så artig.

Oppdraget du drømmer om å få?

Jeg illustrerte melkekartongene for Tine i 1992. Et mer synlig produkt enn det finner du knapt i Norge. I kjølvannet av dette tapetserte jeg nesten hele matvareavdelingen med mine etiketter i tillegg til presseomtale i alle medier. De fleste oppdragene kom fra Christensen /Lund (i dag to designfirmaer: Designhouse og Brandhouse). Det var definitivt et drømmeoppdrag.

Som nevnt kunne jeg i dag ønske meg å jobbe mer stort, restaurantdekor, veggmaleri og lignende. Jeg tegner og skriver også i en humoristisk feriedagbok. Blir den bra så blir det en drømmejobb. Nevner i den forbindelse Øyvind Torseter og Stian Hole som begge har vunnet Bologna-prisen for beste billedbok. Større blir det ikke. Ellers er drømmejobben for meg ganske enkelt et oppdrag jeg er svært godt fornøyd med. Uansett om kunden er kjøpmannen på hjørnet eller Statoil.

Hvilke verktøy bruker du?

Jeg jobber mye manuelt. Tegner alltid motivene på papir før jeg evt. maler med gouache eller fargelegger med Photoshop på maskin. Jeg tegner mye på kalkérpapir, da kan jeg legge over, se det speilvendt, skrape osv. Kopierer så streken på et godt papir, f.eks. farget papir(brunt, blått, oker…) og fargelegger. Morsomt å male med lyse farger på mørkt papir. Denne teknikken bruker jeg f.eks. i Kunstdetektivene. Det hjelpemiddelet jeg bruker mest bortsett fra Photoshop, er kameraet, Photo Booth, som sitter i Mac’ en. Tar bilde av meg selv, ansiktsuttrykk, hender, bevegelser osv. Veldig nyttig!

Kan du fortelle litt om hvordan arbeidsprosessen din er?

Jeg begynner ofte å rable ned tanker med en gang jeg har fått manus/briefing. Dersom jeg ikke finner en god idé, må jeg bare fortsette å tegne og skrible eller bla i bøker, kunstbøker og illustrasjonskataloger og tidsskrifter. Et eller annet sted finner jeg et motiv som hjelper meg videre. Jeg lager mange (altfor mange) skisser til samme motiv. Alt som faller meg inn må ned på papiret. Så luker jeg bort og når jeg står igjen med én skisse, så er den som regel så presis at originalen lar seg utføre ganske raskt.

I 1992 tegnet Trond motiver til melkekartongene. Men visste du han står bak illustrasjonene på Bocca-sjokoladene og boksene med Stabburets makrell i tomat?

Går du av og til tom for inspirasjon? Hva gjør du for å få påfyll?

Jeg liker ikke ordet inspirasjon. Det høres ut som noe en sitter og venter på og som faller ned fra himmelen en vakker dag hvis du er heldig. Nei, det handler om å gå på jobben. Noen dager er en mer effektiv og dyktig enn andre dager. En må være skjerpet. Står jeg fast må jeg ta «kreative» pauser. Bla i bøker og kataloger, se hva andre illustratører holder på med, gå på biblioteket, på kunstutstilling osv. Jeg går ut fra at de fleste av mine kolleger «lar seg inspirere » på samme måte.

Hva er det største forskjellen i arbeidsmetode da du var fersk i forhold til i dag?

Jeg har en større verktøykasse med alle tekniske, digitale hjelpemidler. Digitalkamera, scanner, datamaskin og internett. Jeg er selvfølgelig også tryggere på hvordan jeg forholder meg til kunder. Men jobben er den samme og like vanskelig eller lett, alt etter som. Og med unntak av illustrasjoner hvor datamaskinen gjør originalene trykklare med noen klikk, jobber jeg ikke fortere i dag. Flere muligheter gjør også at jeg prøver ut flere løsninger.

Du har fått priser for arbeidet ditt. Hvor viktige har disse vært for karrieren din og for deg personlig?

Gull og sølv og diplomer i Gullblyanten(Kreativt Forum) og Visuelt(Grafill). Jeg fikk mange pakningsjobber etter at jeg fikk sølv for Tines melkekartonger. Ellers strømmer ikke nødvendigvis oppdragene på selv om en vinner priser. Det handler om å bli lagt merke til og husket. For meg som utøver er innsendelsen til konkurranser en» vareopptelling». Jeg går gjennom det jeg har gjort i løpet av året og ser om det er noe som kan ha vinnersjanse. Det er veldig tilfredstillende å få en pris, men som sagt «det viktigste er å delta.»

Hvordan gikk du fram for å finne oppdragsgivere da du startet?

Gikk rundt med mappa mi til reklamebyråer, designfirmaer og forlag. Gikk på medlemsmøter Norsk Illustrasjonsforbund(forløperen til Grafill). I tillegg begynte illustratør Kristin Stephansen-Smith å samle inn dias fra utøvere og fordelte jobber hun ikke hadde tid til å ta selv. Hun startet forøvrig også Illustratørene i 1987 sammen med Niels Hartmann.

Se også svar til: «Hva var det første oppdraget ditt?

Hvordan markedsfører du deg nå?

Mye foregår via nettside og mail og telefon. Alt for mye forøvrig, en har ikke den kundekontakten som en hadde tidligere. Mail er supert, men et kundemøte er ikke bortkastet. Eller «send foto i første brev». En kan jobbe lenge med en kunde uten å vite hvordan han eller hun ser ut. Etter 25 år har jeg etterhvert et stort nettverk av kunder. Jeg sender julekort og lignende for å holde kontakten. Jeg får også nye kunder via Illustratørene.

Hvilke metoder har ikke fungert?

Alt fungerer, selv om ikke uttellingen kan måles. Ingen markedsføring er bortkastet.


Frisyrenes historie à la Trond Bredesen.


Har du jobbet aktivt med å få oppdrag i utlandet?

Altfor lite. Markedet i Norge er ikke så galt. Det er lite, relativt lett å bli lagt merke til og det som regel bra med oppdrag. Det fører til at illustratører og designere ikke gidder å henvende seg til kunder i utlandet. Blant kolleger jeg kjenner i Sverige er det flere som jobber nesten utelukkende for England, USA og Norge!!

Hva er det du vet nå og som du skulle ønske du visste da du startet som selvstendig næringsdrivende?

Hm, først og fremst økonomiske ting. Å ikke bruke penger en ikke har. Å betale ferien med skattepengene for eksempel.

Skriver du kontrakter før du setter igang med et oppdrag?

Dessverre ikke alltid, men forutsetninger, pris og rettigheter står skriftlig på mail og/eller faktura. Det er viktig.

Hvilke parametre vurderer du når du gir pristilbud?

Hvor illustrasjonen skal eksponeres, hvor stor kunden er (landsdekkende eller lokal?), hvor lang tid det tar å utføre jobben og om det er kort leveringstid.

Må du ofte takke nei på grunn av pris?

Jeg prøver ikke å si nei til jobber, og jeg må ofte forhandle pris. Det tror jeg alle i bransjen opplever.

Du var med å dra igang det første illustratør-kollektivet i landet, Illustratørene i Oslo. Hvordan har dette samarbeidet utviklet seg opp gjennom årene?

Det har vært svært nyttig, både faglig og økonomisk. Kundenettverket blir større, selv om vi også er konkurrenter. Mange av mine største oppdrag og kunder har jeg fått via Illustratørene. Vi bruker hverandre som modeller til fotoopptak, gir hverandre korrektur og diskuterer fag. Det sosiale er også viktig, felles lunsj, vi går på fest og faglige møter i Grafill sammen osv.

Kunder opplever det som større sjanse for å få utført en jobb på et sted hvor det sitter flere illustratører sammen. Vi har laget kalendere og plakatserier hvor vi har utført en illustrasjon hver f.eks. Ofte får vi generelle henvendelser til huset av typen «er det noen hos dere som kan tegne en butikkplakat for julemarsipan…?»

Hva er de mest personlig tilfredsstillende jobbene du får?

Henviser til spørsmål om «drømmejobben». Så svaret er de jobbene jeg blir fornøyd med. Jeg trives ellers godt med å lage serier, som gjennomillustrerte bøker.

Har du noen ganger laget arbeider du har prøvd å få selge/publisert etter at de er laget?

Det hender at folk spør om å få kjøpt en original og det er hyggelig, men jeg trykker ikke opp illustrasjoner for salg. Julekortene mine er imidlertid originaltrykk, og det er moro å sende til kunder og venner.

Hva er din instilling til såkalt spec work, arbeid på anbud? Kommer du ut for det i jobben din?

Får slike forespørseler av og til. Jeg prøver så langt det går å si nei, synes det er en uting.

Uavhengig av din egen fremgang, hvordan har markedet utviklet seg i årene du har drevet på?

Prisene presses og konkurransen blir stadig tøffere. En opplever svært ofte å delta på anbudsrunde. Det er flere illustratører i dag enn da jeg startet og kundene er mer prisbevisst. Trykking, repro og lignende tjenester har blitt billigere og kravene til effektivitet øker.

Tar du jobber du egentlig kunne tenkt deg å slippe?

Selvfølgelig.

Hvordan er det å ha de helt unge illustratørene i hælene og konkurrere om de samme jobbene?

Det gjelder å henge med i svingene men samtidig ikke prøve å tegne som dem. Jeg må stole på det jeg er best til og holde meg innenfor mine stilarter og rammer. Ikke prøve å være kulere enn jeg er. Elers er det bare hyggelig med konkurranse, som det heter. Det er mange flinke illustratører i Norge , og det er bra, så lenge vi jobber under like forutsetninger. Noen aksepterer svært lave priser og det er ikke heldig for bransjen og faget. Men det gjelder ikke bare unge utøvere.

Hvilke tanker gjør du som har lang erfaring deg om utviklingen for illustratører i dag?

Ser vel ikke så galt ut? Trender ut og trender inn, men mange skoler og faget er populært. Det er jo en fin jobb.

Hvordan ville du satset hvis du skulle starte i dag?

Jeg ville gjort det samme, altså starte sammen med noen. Forøvrig dreier alt seg om å bli lagt merke til og husket, nok en gang…

Hva synes du om at Grafill innfører en ny beskyttet yrkestittel for medlemmene for å demme opp mot personer uten utdanning eller faglig nivå?

Jeg mener at alt må prøves og gjøres for å øke respekten for og oppmerksomheten om faget. Det er ikke mange år siden illustratør (eller illustrasjonsarbeid) ikke stod oppført som eget yrke i telefonkatalogen. Vi og Grafill må selv jobbe videre med dette og yrkestittelen er et skritt på veien.

Kommer du til dra på helgekurs for å få lov til å kalle deg Autorisert Medlem Grafill (AMG)?

Ja.

Driver du med personlige prosjekter ved siden av?

Jeg lager skisser av pussige episoder i en feriedagbok. Har jobbet med den i flere år og håper det kan bli en morsom bok .

Hvor viktig har nettsider vært for jobben din?

Vanskelig å tenke seg mitt yrke uten egne nettsider i dag. Kundene bruker den hele tiden.

Du jobber fremdeles i hovedsak for hånd men dataalderen har gjort sitt inntog parallelt med at du har vært aktiv som illustratør. Fortell litt om denne overgangen.

Jeg lå 25 år etter utviklingen i 1999, og i dag ligger jeg bare 15 år etter, he, he… Var treg med å komme igang med maskin. Fire av oss hos Illustratørene delte en Mac i 1995 og det var bare én som virkelig kunne bruke den. Vi hadde ikke scanner og digitalkameraet vi spleiset på kostet 12000 kr og veide to kilo. I dag har vi to maskiner hver og mer og mer gjøres digitalt. I selve arbeidet er det kun et verktøy, men mht. kundekontakt, levering og bildebehandling har det blitt uunnværlig. Bildesøk på internett, scanningkvalitet, retusjverktøy og muligheten til å sende og behandle digitale bilder er fantastisk. Skrekkelig irriterende med programvare og maskiner som ikke snakker sammen, men å jobbe i Photoshop er gøy.

Hva er den største utfordringen for deg med å drive på egenhånd?

Som for alle selvstendige så har du ikke lønningspose. Du må selv drive markedsføring, hente inn jobber, forhandle pris, sørge for at rettighetene dine blir ivaretatt og utføre og levere selve jobben.

Vet oppdragsgivere nok om opphavsrett og respekterer de den?

Stort sett går det veldig bra. Reklamebyråer og forlag er flinke. Når vi jobber for direktekunder (altså når jobben ikke går via et byrå), kan en ikke forvente at ansatte i markedsavdelingen hos Meny eller Maxbo kjenner loven om opphavsrett i detalj. Da kan det være slitsomt å argumentere for at de kun har betalt for å få en illustrasjon trykket, og at originalen tilhører utøveren. Da er det godt å ha lovverk, Grafill og kolleger å støtte seg til.

Er du fremdeles frilanser om 10 år, og hva ønsker du å jobbe med i framtida?

Jeg går ut fra det, selv om det kunne vært behagelig med lønningspose. En jobb i et animasjonsfima f.eks.? Men hvem vet, om 10 år er jeg over 60…

Hva er det beste med å være frilanser?

Friheten til å jobbe når og hvor du vil, selv om det stort sett blir vanlige arbeidsdager(og kvelder). Men mulighetene er der. Med en bærbar maskin og tegneutstyr kan jeg jobbe hvor som helst uten at en sjef henger over nakken min.

Og når går du skikkelig lei?

Når jeg har jobbet mye over en lang periode eller når jeg føler at jeg ikke lykkes. Å levere illustrasjoner jeg er halvfornøyd med er absolutt det verste. Jeg stiller minst like store krav til meg selv i dag som da jeg begynte i 1983.

Et tips på tampen, til de som starter opp som kreative frilansere?

Det aller viktigste er å levere bra jobber selvfølgelig. Hvis ikke kundene er fornøyd kommer de ikke tilbake. Hvert oppdrag er viktig. Det er bedre å jobbe en natt eller helg ekstra enn å levere noe som er halvveis. Ikke sitt og vent på jobber, men kontakt de du vil jobbe for, evt. lag egne prosjekter. Og som nevnt til det kjedsommelige: Det handler om å bli lagt merke til og husket.

Og til slutt: Opprett flere konti i banken. Ikke bland firma- og privatkonto og ikke bruk skattepengene til annet enn skatt. Jeg høres kanskje ut som en gammel gubbe, men mange frilansere har store gjelds- og skatteproblemer pga. økonomisk rot. Og det dreper arbeidslysten fullstendig, så derfor!

4 kommentarer

  • God info fra en som kan faget sitt – har lenge vurdert å kanskje en dag få laget illustrasjoner til bøker eller magasiner, men har egentlig ikke peiling på hvordan det er. Sikkert utfordrene 🙂

  • silje n. rodraksa sier:

    ramlet helt tilfeldig inn paa denne siden, og for en fantastisk, oppfriskende lesing, for meg som er paa vei inn i denne verdenen selv. Og helt kanon med alle de relaterte linkene under, Takk for hjelpen!

  • Hansson sier:

    Det var hyggelig. God lesning og lykke til!

  • aina sier:

    Veldig bra intervju. Ser det har ligget her noen år, men så det først i dag. Minner meg på at illustrasjon er som andre jobber; hardt arbeid. Veldig gøy å lese hvordan han jobber.

1 Trackback

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *