Ukas frilanser: Bloggentreprenør Peter André Jensen

Peter André Jensen innehar en solid norgesrekord i blogging, med nesten 30.000 unike lesere på en eneste dag. Bli bedre kjent med WordPress-bajasen fra Tromsø.

Navn: Peter André Jensen

Bosted: Tromsø

Alder: 26 og et halvt

Yrke: Webutvikler, blogger, skribent og alt-mulig-mann

Utdanning: Fint lite. Markedsføring fra Høyskolen og lingvistikk fra Universitetet.

Nettside: peterandrejensen.no

— Hvordan fikk du ideen om å starte en blogg, og når var det?
— Startet min første blogg på weblog.no i 2005, hovedsaklig for å skrive tull og tøys og for å få folk til å le av det. Bloggen vokste såpass at jeg ganske snart flyttet på eget domene (peterandrej.com) med eget webhotell. 10 kr i måneden kostet det.

— Du har hatt 30.000 unike lesere og 50.000 sidevisninger på en dag. Hvordan fikk du det til?

— På det meste hadde jeg nesten 30.000 unike lesere og close to 50.000 sidevisninger i løpet av en enkelt dag. Da kollapset serveren til Surftown, og jeg ble kastet ut. Rart hvor lite man egentlig får for 10 kr nå til dags. Enkelt sagt ble en post jeg skrev på engelsk for å teste om det var mulig å komme på forsiden av digg.com plukket opp av en større pornoblogg. Posten handlet om pene bloggere i Norge, og bestod stort sett av noen bilder av Aylar Lie – som faktisk drev med blogging den gang.

— Du er frilans webutvikler, hva kom først – bloggen eller programmeringskunnskapene?

— Programmeringskunnskapene hadde jeg fra før. Lærte meg HTML på barneskolen for å imponere en kompis. Vi hadde en konkurranse om hvem som klarte å bygge den beste hjemmesiden i datatimene. Jeg vant.

— Når og hvordan gikk det opp for deg at det faktisk var penger å tjene?

— Det visste jeg at var mulig allerede før jeg startet. Leste en del blogger om emnet allerede den gang.

Peter André Jensens kontor er riktig så hjemmekoselig. Som garanti mot nedetid har han to uavhengige bredbåndslinjer fra to leverandører koblet opp mot mac-maskinene. Bloggene kjører nå på hans egne servere.

— Hva har skjedd i årene som har gått?

— Med årene har jeg sluttet å blogge på peterandrej.com og heller startet agurkposten.no. Alt tøyset er der nå. Peterandrej.com fungerer egentlig bare som en måte for meg å rekruttere kunder til mine webdesigntjenester. Derfor er den på engelsk og ganske kjedelig og ganske sjeldent oppdatert.

Denne todelingen fungerer glimrende i og med at jeg har én blogg hvor jeg kan tøyse og en som er mer seriøs. Hver for seg drar de inn bra med penger hver måned, på hver sin måte. Peterandrej.com genererer penger på den indirekte måten gjennom at jeg får kunder, mens Agurkposten er annonsedrevet.

I løpet av mine snaut to år som blogger har mine egne evner endret seg radikalt til det bedre. Jeg vet i mye større grad nå hvordan man bygger opp en blogg enn jeg gjorde før. Jeg slipper å gjøre alle feilene om igjen.

— Hvorfor bestemte du deg for å bli selvstendig næringsdrivende, og når skjedde det?

– Enkelmannsforetaket ble startet høsten 2006, og jeg har brukt hele 2007 for å lære meg hvordan man egentlig gjør ting. Bare ting som moms er jo et helvete å finne ut av for folk som ikke har studert økonomi eller interesserer seg for emnet. Jeg har alltid hatt en drive for å starte for meg selv, og med webutviklingen og bloggingen var det en mulighet for å leve av det også. Jeg blir ikke millionær før jeg er 30, og det har vært trange tider, men man overlever og det går stadig bedre med omsetningen. Samtidig er det jo mange som misunner meg jobben min.

— Hvordan ser arbeidsdagen din ut?

Jeg står opp når jeg vil, gjerne klokken 10, ser reprisen av God Morgen Norge og kanskje også Hotel Cæsar. Dasser litt rundt i bare pysjen før jeg setter meg med dataen i 12 tiden og jobber noen timer før jeg drar ut. Eventuelt setter jeg meg på en cafe med Macbook’en og bare ser på folk og skriver masse rart om dem på bloggen.

I firetida drar jeg og spiller biljard (jeg spiller aktivt) og så drar jeg hjem og jobber litt mens jeg ser nyhetene og Tabloid og slikt. Har jeg mye å gjøre kan det hende jeg jobber litt utover kvelden også.

— Hva syntes du var det mest innfløkte med å starte for seg selv?

— Alle reglene man må forholde seg til fra det offentlige. Og selvsagt dette med at man jo er sin egen sjef, og er man sin egen sjef kan man lett finne på å bruke en hel dag bare til å se Sesong 7 av Seinfeld. Man er jo sjef, så ingen kan nekte deg det. Dette med å være displinert er det absolutt verste. Veldig lett for at ting skeier ut, og så må man bruke halve natten på å jobbe seg inn igjen.

— Fortell litt om beslutningen om å gå over til engelsk blogg og satse internasjonalt.

– Dette med å gå over til engelsk var et enkelt valg da jeg tjener mer på webutvikling enn på blogging. Norske bloggere er ikke profesjonelle på samme måte som de amerikanske, og etterspør nesten ikke webutviklingstjenester. Denne trenden vil jeg tro vil snu seg i løpet av 2008, da. Men inntil videre er det sånn at markedet for bloggutvikling befinner seg i USA, og da må man henvende seg til dem.

— Hvor mange blogger leser du daglig? Hva er favorittene dine?

— Jeg leser et sted mellom 100 og 150 blogger via RSS. Har ingen særlige favoritter, men leser akkurat de samme som alle andre. Jeg leser nok flere webutviklingsblogger enn normale folk, men forøvrig er det ganske kjedelig. Leser ikke en eneste norsk blogg. Norske blogger er for meg alt for kjedelige og alt for dårlige. Det er for mye om katten min og alt for lite om ting som betyr noe, som eksempelvis Hayden Panettiere fra Heroes.

— Andre inspirasjonskilder?

— Jo. Abonnerer på en 10-15 CSS-style gallerier som egentlig bare henviser til pene nettsider. Sånt ser jeg veldig mye på. Stjeler egentlig enormt mye ideer fra andre. «Den beste forfatteren er den beste tyven» sa Bertholt Brecht. Og det er jo sant.

WordPress-malen «Fjords» er et av mange Peter André Jensen har laget. Noen gis bort gratis for å drive trafikk til sidene hans (skjermskudd fra peterandrej.com)

— Er det mulig å ha en lønnsom blogg på norsk?

— I Norge er det pr idag fullt mulig å ha en blogg som lønner seg på norsk. Agurkposten kommer til å gi en avkastning tilsvarende det en som sitter i kassa på Rema tjener, i løpet av et år. Det hele handler egentlig bare om å bygge stein for stein i et raskt men jevnt tempo. Samtidig hjelper det på at man kjenner masse folk som kan gi en drahjelp med besøk og lenkebygging og SEO og annonsemuligheter og nettverk og slikt. Agurkposten er for eksempel allerede etter kun 1 måneds drift tatt opp som partner i ITPros Technett. Det hele handler egentlig bare om å ha baller og å være unorsk i stilen. Samtidig må du selvsagt leverere et bra produkt.

— Hvordan er interessen for deg og ditt lokalt i Tromsø?

— Ikke akkurat stor, selv om jeg tror en del vet hvem jeg er. Likevel, jeg har ikke markedsført meg mot bedrifter her av ren latskap, og fordi jeg faktisk ikke har tid til det. Jeg har kunder nok, og skulle jeg hatt flere måtte jeg ha ansatt folk.

— Henger Norge med på utviklingen når det gjelder nettsteder, synes du?

— Norge henger milevis etter. Særlig blant B- og C-segmentene på nettet. Det vil si nettsider som ikke er drevet av noen av de store som VG, Aller eller A-pressen. De fleste norske nettsider lever ennå i 1995. Ta VGnett som et godt eksempel. Det ser jo helt jævlig ut. Sammenligner du VGnett med NYTimes.com ser du hvem som har peiling.

Ikke bare er vi dårlige på alt som heter design, vi leverer ikke bra produkter heller. Den Video-boomen som vi ser på

norske nettsteder er ikke annet pinlig til tider. TV på nett handler fortsatt bare om å stikke en mikrofon opp i trynet på en kjendis. Det intervjuet kunne de likegodt lagt ut som tekst.

Samtidig er nordmenn livredde for data. Eksempler her er den vanvittig unødvendige fokuseringen på eksempelvis sikkerhet for nettsteder som faktisk ikke står i fare for å bli bombet av hackere. Nav.no er et godt eksempel. Der må brukerne som skal levere meldekort først oppgi et 16 sifret passord som må passe noen helt sinnsyke regler (så og så mange store bokstaver, fjerde bokstav må være liten, osv.), deretter må de bytte hele passordet en gang i måneden. Og da må det ikke være i nærheten av det gamle engang. Sånt er unødvendig.

Slikt ser vi på debatter på nettavisene også, der folk hyler om forbud og overvåkning bare en eller annen tulling skriver

noe bainnskap. Vi er et hysterisk folkeslag langt mot nord.

Rent konkret vil jeg påstå at vi er søkk elendige på alt som har med data å gjøre i dette landet.

— Hva jobber du med om fem år, og hvordan ser internett ut da?

Jeg vil mest sannsynlig fortsette med det jeg allerede driver med de neste åra, og skulle ting gå i dass setter jeg meg bare på universitetet igjen og tar meg en jobb som byråkrat så jeg kan drikke kaffe hele dagen.

Internett om 5 år vil befinne seg inne i TV-en. Vi kommer til å se Dagsrevyen i opptak på Youtube når vi har lyst, og dessuten vil vi i mye større grad bli overflommet av reklame på alle bauger og kanter. Jeg ser for meg at vi i framtiden kommer til å få betalt for å henge opp digitale rammer i stua som viser bannerannonser. Men, dette gjelder bare i USA. Her på berget ble internett forbudt med lov i 2011 etter at Kristin Halvorsen fant ut at ungene i barnehagene fikk tilgang til porno gjennom iPod’ene sine.

Peter André lager nettsider som er basert på det åpne publiseringssystemet WordPress. Se hva han lager på peterandrejensen.no

Peter André
om frilanslivets gleder og sorger:

«Det blir jo nesten for galt å kalle det arbeidsdag når jeg etter frokosten setter meg litt foran datamaskinen og jobber et par timer før jeg stikker på café for å nyte et utsøkt lunsj. Som gjerne kan vare til både to og fire. Det blir nesten for galt å kalle det arbeidsdag når jeg i løpet av de to timene jeg faktisk foretok meg noe fornuftig tjente jeg like mye som du klarer å skrape sammen i løpet av en hel uke.

Men, nå skal det sies at det også kan være arbeidsdager jeg vil kalle «arbeidsdager» med den absolutt tyngste tyngde. Dager der jeg står opp halv seks og jobber til halv sju. Altså halv sju uken etter. Dager som faktisk ikke bare blir dager, men også netter. Dager der man jobber så mye, og har et så stramt tidsskjema at man ikke engang kan unne seg selv å slå lens. Vi snakker om arbeidsuker som er så harde at du blir nødt til å drite kun i helgene. Og på toppen av det hele kan det hende kunden bare har lurt deg hele veien, og rett og slett nekter å betale deg.

Sånne arbeidsdager har man også. Og sånne kunder finnes det mange av.

Problemet med freelancere er jo selvsagt at man lærer på den harde måten. Etter at den første kunden har nektet å betale deg finner du ut at å skrive kontrakt på forhånd faktisk ikke er en så dum ide likevel.»