Ukas frilanser: 3D-animatør Rune Spaans

Han satte seg ned og tenkte nøye gjennom tingenes tilstand. Det endte med at han ble frilanser. Igjen.

Navn: Rune Spaans

Alder: 34

Driver med: Animasjon og illustrasjon

Frilanser siden: 1999-2002 og fra mars 2008 til i dag

Hva gjorde du før og innimellom dette? Jeg jobbet med grafikk til dataspill i seks år, først i Funcom, og deretter i Innerloop. I 1999 bestemte jeg meg for å bli selvstendig næringsdrivende. Da utførte jeg også siviltjeneste. Etter å ha vært i siviltjeneste i 2002 valgte jeg av økonomiske grunner å få meg fast jobb. Jeg ble ansatt i Toxic, og jobbet hos dem med animasjon og postproduksjon til mars i år. Nå er jeg selvstendig næringsdrivende igjen.

Utdanning: Jeg er selvlært.

Nettsted: www.superrune.com

Hvordan ble det til at du begynte med 3D-animasjon?

Jeg har tegnet så lenge jeg kan huske, og hadde på slutten av videregående planer om å studere kunst. Familien vår fikk datamaskin ganske tidlig, en Commodore 64, og jeg tegnet mye på den, og seinere på Amiga. Så overgangen til datagrafikk skjedde ganske tidlig, rundt 1986 tror jeg. Etter hvert gjorde jeg også noe primitiv 3D-grafikk på Amiga. Jeg programmerte blant annet en enkel raytracer på gymnaset basert på vektormatematikken jeg lærte der. Jeg synes 3D var utrolig fascinerende, spesielt siden det begynte å bli populært med filmer som Luxo Jr og Jurassic Park. I 1993 ble jeg oppringt av Funcom (da Magicom), og de lurte på om jeg ville tegne på et spill de skulle lage for Super Nintendo. Jeg takket nei. De fortsatte å ringe med noen måneders mellomrom. Og da jeg til slutt takket ja i 1994, så hadde akkurat Playstation kommet, og 3D-boomet i spill var i full gang. Jeg begynte på Funcom som deres første 3D-animatør.

Hva var det første oppdraget ditt, og hvordan fikk du det?

Mitt første frilansoppdrag fikk jeg da jeg fortsatt jobbet med spill. Jeg ble spurt om å lage kinoreklame for 7-Eleven. Oppdraget fikk jeg fra noen bekjente, jeg tror det var et oppdrag som de egentlig skulle gjøre, men 3D’en viste seg å være problematisk. Jobben gikk veldig bra, og det var kult å se på kino noe jeg hadde animert. Viktigst av alt, jeg fikk nok selvtillit til å endelig slutte i spillbransjen og begynne som selvstendig.

Hva jobber du med for tida?

Ironisk nok er jeg tilbake med å jobbe med spill, men denne gangen mere på markedsføringssiden. Jeg jobber med en animert spill-teaser for en nyoppstartet spillutvikler i Trondhjem. I forhold til det jeg har gjort tidligere for spill, hos Funcom og Innerloop, så er dette mere som en tradisjonell animert film.

Hvorfor bestemte du deg for å bli frilanser igjen, etter seks år som sjef for 3D hos Toxic ?

Jeg hadde vært sliten i mange år, og følte jeg begynte å få lite igjen for å jobbe i et selskap. Dessuten kom jeg til Oslo i 1994 med et ønske om å lage animert film, og følte jeg hadde sporet for mye av i forhold til hva jeg hele tiden har drømt om å gjøre. Et dødsfall i familien gjorde at jeg begynte tenke nøyere på hva jeg egentlig ville med livet mitt. I tillegg var det andre ting; på grunn av smerter i rygg og håndlett ønsket jeg å stresse ned, velge mine egne prosjekter, jeg ønsket å kunne slappe av en dag uten å få dårlig samvittighet, og til slutt føle at økt arbeidsinnsats fører til økt inntjening. Jeg hadde en fin stabel av ting jeg ville endre med livet mitt. Og siden jeg hadde vært selvstendig før, så visste jeg at det ville oppfylle det fleste av ønskene mine.


Mens Rune jobbet hos Toxic var han blant mye annet ansvarlig for en serie bumper-snutter i 3D for TV2. (Sakset fra superrune.com)

Oppdraget du drømmer om å få?

«Hei Rune, vi har 80 millioner kroner, og ønsker å lage den beste animerte spillefilmen som er gjort i Skandinavia. Har du lyst til å komme opp med et manus og regissere den?». Det er lov å drømme 🙂

Hvilke verktøy bruker du?

Det er jo denne EDB-stasjonen da, det er hovedverktøyet mitt. Jeg har en veldig kraftig maskin, siden detaljert 3D krever mye prosessorkraft og minne. Jeg har to store skjermer, siden jeg ikke liker å flytte på vinduer. Programmene jeg bruker mest er 3ds Max og Photoshop. Jeg har programmert mye de siste årene, og har også lagd flere små programmer som gjør livet enklere for meg. Jeg bruker en Canon 1Ds for å ta referansebilder og studere lys og overflater. Favorittpennen min (for øyeblikket, det skifter fort!), er Pilot V Razor Point.

Hvordan er arbeidsprosessen din?

Den viktigste delen av min prosess er planlegging og research. Jeg bruker kanskje en tredjedel av tiden på et prosjekt på det. Jeg studerer det andre har gjort, jeg ser på ting i naturen og i byen, og jeg bruker mye tid på å tenke igjennom prosjektet og analysere det fra alle innfallsvinkler. Jeg har flere skissebøker, et stort bibliotek hjemme, og en enorm samling med fotografi som jeg bruker som referanse. Som oftest finner jeg ut flere måter å gjennomføre et prosjekt på, og tenker eller tester igjennom hva som er mest effektivt – og viktigst – gir best resultat. Kommunikasjon med publikum og håndtverksmessig kvalitet er veldig viktig for meg, og det meste annet blir underlagt det. Når jeg har en klar tanke om hva jeg skal lage, så pleier jobben å gå veldig fort. Deretter improviserer jeg på veien, en jobb blir bedre hvis man er åpen for andre løsninger (helst uventede) underveis.

Går du av og til tom for inspirasjon? Hva gjør du for å få påfyll?

Faktisk så har jeg en artikkel på nettsiden min om dette temaet.

Jeg må si at jeg ikke har så mye problemer med det, ihvertfall ikke nå som jeg kan velge prosjektene min selv. De gangene jeg har sittet fast, er det fordi jeg ikke er på bølgelenge med kunden eller jobber på et prosjekt jeg ikke har interesse for. Jeg håper jeg har blitt flinkere nå til å velge slike prosjekter bort. Problemet mitt nå er mer at mengden av ting jeg vil gjøre fører til en slags kreativ utmattelse eller prokrastinering. Det tror jeg er et typisk problem hos flere. Nå som internett gir oss inspirasjon og idéer hele tiden, er det blitt for mye kult man kan gjøre! Jeg kommer meg som oftest inn på rett spor igjen ved å tenke igjennom prioteringene mine, og ved at jeg fører lister over det jeg må gjøre – og det jeg ønsker å gjøre.

Hva er det største forskjellen i arbeidsmetode da du var fersk i forhold til i dag?

Det kommer jo hele tiden store hopp i den tekniske utviklingen, og programvaren og datakraften gjør jo at vi kan få inn flere detaljer før deadline. Jeg har en følelse av at utviklingen var større før, men det skjer mindre revolusjoner hele tiden. Rent personlig så har jeg blitt mye mer sikker på hva jeg gjør og hva jeg ønsker å gjøre. Og etter hvert så har jo faktisk også kundene mine stolt mere på mine avgjørelse også, noe som jo er hyggelig.

Har du fått priser for arbeidet ditt? Hvor viktig har disse vært for karrieren din og for deg personlig?

Jeg har vært såpass heldig at flere av prosjektene jeg regisserte på Toxic vant internasjonale priser. I reklamebransjen betyr priser ganske mye, og der er det en veldig jakt etter både å få priser og jobbe med folk som har vunnet. Men jeg vet ikke om det førte til noen økning i konkrete jobber, selv om det førte til litt interesse i en kort periode. Personlig har det ført til et par minneverdige opplevelser, og små utilpasse boost i ego her og der.

Hvordan gikk du fram for å finne oppdragsgivere da du startet?

Jeg er av natur ganske beskjeden og usikker foran ukjente, så jeg har aldri vært typen til å gå ut og selge eller skryte av meg selv. Det var veldig vanskelig da jeg startet som selvstendig første gang, og jeg tok en runde med noen veldig pinlige salgsmøter. Til slutt endte det opp med at jeg bare sendte showreels i posten til noen tilfeldige firma, noe som heller ikke var en god idé, spesielt hvis man ikke kjenner til hierarkiet innenfor postproduksjon! Men jeg fikk til slutt kunder fra folk jeg kjente, andre som jobbet med 3D og som hadde overkapasitet.

Hvordan gjør du det nå?

Jeg drar fortsatt ikke ut og prøver å selge meg selv i møter med ukjente. Veldig mange kommer til meg etter å ha vært på nettsiden min, men mesteparten kommer til meg fordi jeg har jobbet med dem før. Jeg har møtt mange hyggelige mennesker som jeg liker å jobbe med, og flere av dem kommer ofte med prosjekter. Så lenge som de liker det jeg gjør, så tror jeg at jeg kommer til å ha det bra! Men det er veldig viktig å ha et nettsted som presenterer bra arbeider, og samtidig være aktiv på nettet slik at folk for se arbeidene dine. Jeg sender like mye jobber videre fra meg som jeg tar inn, så for meg er også nettsider viktige for å finne flinke folk.

Hvilke metoder har ikke fungert?

Som sagt, å bare sende inn showreels til tilfeldige filmselskaper og reklamebyrå var ikke så lurt for meg. I reklamebransjen (og sikker flere andre steder), er det en produksjonsmåte og hierarki man må kjenne til, og du må vite hvilket ledd i prosessen hvor det er behov for din ekspertise og produkter. Avhengig av hva du gjør så kan jo dette ta tid og kanskje være umulig å finne ut av, ihvertfall sånn med en gang. Istedenfor å sende eposter eller brev, så er det mye bedre med personlig oppmøte. Men for meg var ikke det løsningen, er du mer en selger av natur, så er dette sikkert metoden for deg . Uansett hva du gjør, så er det viktig at du har noe bra å vise til.


Sammen med designer Cecilie Ellefsen og fotograf Evy Andersen laget Rune katalog for frisørkjeden Adam & Eva. Han fikk frie hender til å bytte ut fotobakgrunnen med 3D. (Sakset fra superrune.com)

Du er en ressurs i det norske frilansermiljøet. Du har et stort kontaktnett og står bak nettstedet Storedyret. Forumet hadde stor suksess for noen år siden og har nå gjenoppstått. Hvilke planer har du med nettstedet?

Jo, takk for det! Dyret hadde en veldig god posisjon for noen år siden, tror jeg, og jeg håper vi kan nå det nivået igjen. På det meste var vi neste fire tusen brukere, og var en av landets største kreative møteplasser. Mesteparten av den tekniske utviklingen av Dyret har jeg tatt meg av, godt hjulpet av mine fantastiske moderatorer og administratorer. Det er mange ting jeg ønsker å gjøre, spesielt i retning portfolio og jobbformidling, som jeg ikke lenger får gjort på en elegant måte med gratis forum-software. Jeg har fått noe hjelp på utviklingssiden, men det går sakte siden alle er opptatt med jobb. Der også kunne jeg tenke meg hjelp fra noen som brenner for Dyret, og som har godt med tid til overs. Jeg kan være ganske sta, spesielt rundt det å holde på Dyrets identitet, og jeg tror det kan demotivere andre. Men vi får se hva som skjer fremover, jeg har ihvertfall ikke noen planer om å la Dyret forsvinne igjen!

Hvorfor er det viktig at frilansere har møtesteder som dette på internett?

Siden jeg sitter hjemme for meg selv, så blir internett på mange måter mitt virtuelle kontorfellesskap. Her viser jeg frem det jeg jobber med, spør om tekniske problemer, og følger med på hva som skjer blant andre kreative. Jeg tror nettsteder som Dyret kan være veldig bra for selvstendige, så lenge som de finner ut hvordan de vil bruke dem. Og nå som blant annet Facebook fører til at enda flere sosialiserer på nett, så tror jeg nok at mange vil gå videre til kreative nettsteder som for eksempel Dyret.

Møtes brukerne av Storedyret i det virkelige livet?

Ja, det gjør vi, selv om det bare er en liten promille av brukerne. Vi har pleid å arrangere flere Dyret-treff i året, som oftest i Oslo, men også flere steder i landet. På det meste har vi vært rundt femti personer på treffene. Det har vært en pause nå som Dyret har vært nede (en serverkrasj førte til at forumet forsvant i en periode, red. anm.), men skal akkurat til å annonsere et treff nå i september.

Hva er det du vet nå og som du skulle ønske du visste da du startet som selvstendig næringsdrivende?

Åh ja, flere ting! Det er lov å være kresen, si nei til prosjekter, ikke hoppe på de første kundene som dukker opp. Tenk på hva du ønsker å gjøre, og velg prosjekter som fører deg mot det målet. Kjøp deg en skikkelig stol, få deg en bra pult, tenk ergonomi. Jobber du veldig mye, vær obs på hvilken skader du kan gjøre på kroppen, og tren opp muskler som blir svake og anspente. Ikke jobb når du kjenner smerte. En regnskapsfører tjener inn mere enn han koster!

Skriver du kontrakter før du setter igang med et oppdrag?

Veldig sjeldent. Kanskje en av ti jobber blir kontraktfestet. Som oftest er prosjektene såpass korte eller avtalene såpass løse at prosjektforhandling bare blir en heftelse. Jeg føler jeg er på synk med kundene rent kreativt, og vi snakker veldig åpent om det økonomiske, så det har hittils ikke vært noe problem.

Hvilke parametre vurderer du når du gir pristilbud?

Jeg fører timeliste over hvert prosjekt jeg gjør, til og med hobbyprosjektene mine. Disse bruker jeg som utgangspunkt når jeg estimerer tiden jeg vil bruke på et nytt prosjekt. Jeg starter med min faste timespris, og rabatterer hvis prosjektet garanterer inntekt over en lengre periode. Blir det for dyrt, eller kunden kommer til meg med en pris, skalerer jeg og kunden på ambisjonene til prosjektet slik at det passer med timesprisen min. Noen ganger vet kunden ikke selv hva han vil ha, men da avtaler vi bare antall timer de ønsker å bruke, så ser vi hva vi får til på den tiden.

Hva er prisfilosofien din?

Jeg er nøye på å få dekt timesprisen min, den er grunnlaget for inntekten min, og uten den kan jeg hverken bo eller spise mat! Jeg tar alt fra jobber på tre timer, til jobber på tre måneder, så lenge som jeg tjener det jeg må. Derimot, så skalerer jeg gjerne ned ambisjonene på et prosjekt for at de skal passe til en fastsatt pris, og jeg gjør kunden oppmerksom på at jeg senker detaljnivået. Men hvis jeg føler det ikke er nok tid til å gjøre noe jeg selv blir fornøyd med, så sier jeg nei. Hvis ikke jeg selv er fornøyd med jobben, så ser jeg ingen grunn til å gjøre den!

Jobber du alene eller i kontorfellesskap?

Jeg har kontor hjemme, og jobber alene.

Har du noen ganger laget arbeider du har prøvd å få selge etter at de er laget?

Ikke direkte, jeg har for eksempel ikke lagd en jobb for en spesifikk kunde i et håp om at de ville kjøpe det. Men jeg har gjort mange animasjonstester og egne prosjekter for å kunne bruke de på showreel og vise kunder hva annet jeg har lyst til å gjøre. Det har fungert veldig bra, for eksempel så gjorde jeg et fotorealistisk jetfly i 2001 som har gitt meg massevis av jobbforespørsler, blant annet fra utlandet.

(Sakset fra superrune.com)

Hva er din instilling til såkalt spec work, arbeid på anbud?

Kommer du ut for det i jobben din? Det var mye av det når jeg jobbet i firma, og hvis du har en økonomisk buffer så kan du kanskje ta deg råd til det. Etter at jeg begynte å få problemer med smerter i rygg og hender, så har jeg bestemt meg for å ikke jobbe for andre hvis det ikke er betalte jobber. Har jeg tjent inn penger og får tid til overs, så vil jeg heller jobbe med egne prosjekter eller slappe av. I tillegg, du får sjeldent lov til å ha en spec-jobb på showreel, noe som gjør de ekstra verdiløse. Så jeg kommer neppe til å gjøre spec-jobber så lenge jeg er selvstendig, hvis ikke det er en betalt anbudsjobb (som faktisk kommer en sjelden gang).

Uavhengig av din egen fremgang, hvordan har markedet utviklet seg i årene du har drevet på?

Jeg tenker både prismessig og på hvordan kundene opptrer/etterspør tjenestene dine. Kreves det mer? Betales det mindre? Andre tanker? Det største problemet jeg kjenner til er at det er liten forståelse for mengden arbeide det er å gjøre detaljert animasjon. Det er et ganske abstrakt fag for mannen i gata, og det er vanskelig å forklare hvorfor en flink animatør kun klarer å lage noen sekunder i uka, eller hvorfor det kan ta en måned å bygge en 3D-modell. Jeg sparer tid og frustrasjoner på å jobbe med kunder jeg har jobbet med før, og som skjønner prosessen. Det har skjedd mange endringer til det bedre siden jeg var frilanser for første gang i 1999. Kunder har mere respekt for timesprisen jeg krever, fordi jeg endelig har flere prosjekter å vise til på CV. Jeg har større etterspørsel, fordi det er flere som vet om meg. Det virker også for meg at det står bra til med de andre 3D-firmaene jeg kjenner, alle er opptatt på lang sikt, og det er en fin og jevn strøm med jobber i markedet. Det går jo rykter om en økonomisk nedgang snart, vi får se hva det fører til. På lengre sikt er bransjen ganske usikker, timesprisen gjør at større produksjoner blir for dyre i vesten, og veldig mye arbeidskraft blir flyttet til Asia. De fleste store internasjonale spillfirma og animasjonsselskap har åpnet eller åpner avdelinger i India og Kina. Men tror håper at så lenge som man kan tilby noe unikt, og har en personlig stil å vise til, så vil det alltid være jobb.

Hva er trenden innen 3D og animasjon? Hva kommer til å skje i Norge de nærmeste årene?

Det er ganske spennede på animasjons- og 3D-fronten her i Norge. Vi er ferdige med de første pionerprosjektene innenfor spillefilm og tv-serie. Og nå som mye av de tekniske rutinene er innarbeidet, så håper jeg at vi også gjør noe med innholdet. Jeg synes vi er et veldig teknisk land, med folk som kan håndtverk ut til fingerspissene, men bortsett fra noen unntak så har det vært få bra historier.

Tar du jobber du egentlig kunne tenkt deg å slippe?

Jeg har gjort det flere ganger, men mest fordi økonomien var usikker, og fordi jeg var redd det ikke kom noen flere jobber på en stund. Nå prøver jeg å bli flinkere til å si nei, og ha nok is i magen til å vente til et mere passende prosjekt dukker opp.

Hvordan er det å ha de helt unge 3D-folka i hælene og konkurrere om de samme jobbene?

Jo, jeg merker presset. Det er ikke det at jeg mister jobber, ikke enda ihvertfall, men jeg blir misunnelig på hva de som starter med 3D idag har tilgjengelig av programvare og maskinkraft. Du trenger ikke lenger avanserte tekniske kunnskaper for å gjøre 3D, nå holder det med litt innsatsvilje og masser av kreativitet. Men heldigvis så kan alle ta nytte av utviklingen, og så lenge man har ork til å følge med, så er det bare ens egen helse og innsats som setter grenser. Jeg skulle ønske jeg hadde all denne programvaren tilgjengelig da jeg var tretten år gammel, selv om jeg samtidig ikke ville gått glipp av den utviklingen jeg har gått igjennom.

Hva synes du om at Grafill innfører en ny beskyttet yrkestittel for medlemmene for å demme opp mot personer uten utdanning eller faglig nivå?

Jeg synes det høres veldig unødvendig ut. Jeg kjenner ikke så godt til detaljene, men for meg så virker det som noen utdaterte designere er redd for å miste jobbene sine, og derfor har funnet på dette. Jeg er selv uten utdanning (og har til tider et spekulativt faglig nivå), og jeg er ikke medlem i Grafill. Men jeg ser ikke for meg at jeg mister kunder fordi jeg ikke har beskyttet tittel – så dette tror jeg bare vil ha betydning for en særdeles liten del av bransjen. Jeg ville ikke nektet en fantastisk flink student jobb bare fordi han mangler en tittel. Men jeg vet ærlig talt ikke hvorfor de innfører det, så jeg vet jeg ikke skal uttale meg for mye om det 🙂

Driver du med personlige prosjekter ved siden av?

Jeg har massevis av prosjekter ved siden av! De er jo mye av årsaken til at jeg begynte som selvstendig næringsdrivende. Dessverre, så får jeg ikke gjort så mye på dem på grunn av smerter jeg har i håndleddet, men hvis det blir noe tid til overs imellom prosjekter, eller imens jeg venter på tilbakemelding fra en kunde – så prøver jeg å smette dem inn. De fleste er kortfilmprosjekter, og jeg jobber med animasjonstester og manus som jeg skal bruke for å lokke med meg en produsent som kan hjelpe meg med finansieringen. Akkurat nå gjør jeg også noen prosjekter som skal printes i 3D, en karakter for noen venner i Berlin, og en serie smykker som jeg gjør sammen med kjæresten min. Ellers så håper seinere i vinter å få gjort ferdig en Photoshop plugin for behandling av panoramabilder.

Hva er den største utfordringen for deg med å drive på egenhånd?

Akkurat nå er det helsa som er den største utfordringen. Det hadde jeg aldri trodd for fem år siden. Alle kjenner jo klisjeen: «Jeg trodde det aldri skulle skje meg». Men den setningen endte opp med å bli som et refreng for meg i vår. Det er irriterende at man skal få så vondt av noe man er glad i å gjøre, men etter et halvt år med opp- og nedturer så har legene kanskje funnet ut hva det kan være. Men det er veldig frustrerende nå som jeg føler jeg akkurat har begynt på det jeg egentlig vil gjøre. Så den egentlige utfordringen er vel egentlig å jobbe mindre, og slappe mere av!

Vet oppdragsgivere nok om opphavsrett og respekterer de den?

Nei jeg tror ikke det, og spørsmålet om opphavsrett er ikke innarbeidet på samme måte innenfor 3D og animasjon som det er i illustrasjon og musikk. Det er mange som synes en jobb er dyr nok i seg selv, om de ikke også skal betale for seinere års bruk. Jeg har valgt å ikke ta stilling til det akkurat nå, og heller fokusere på at timesprisen blir dekt, og kjøre full «buyout» med kundene mine. I motsetning til mange designere og illustratører, så leverer jeg ikke fra meg prosjektfilene mine, og det er ikke så lett for en kunde å endre en animasjonsfilm jeg har laget. Så jeg beholder på en måte mange rettigheter igjennom det. Når jeg begynner å lage egne prosjekter og filmer, kommer jeg til å være mye mere nøye med at jeg sitter med rettighetene selv.

Er du fremdeles frilanser om 10 år, og hva ønsker du å jobbe med i framtida?

Kanskje, vi får se? Akkurat nå frister det ikke å jobbe i et firma som andre eier, eller der noen andre bestemmer hva jeg skal gjøre. Men jeg har ønsker om å gjøre større animasjonsprosjekter, og slikt er vanskelig å gjøre som en frilanser. For øyeblikket er det å være selvstendig perfekt, men jeg er åpen for hva som kan skje fremover.

Hva er det beste med å være frilanser?

Roen jeg får over å jobbe hjemme. Jeg velger selv når jeg vil ha mennesker rundt meg, jeg kan ta meg en lur i sofaen hvis jeg er litt trøtt, og jeg kan sitte og jobbe i trusa hele dagen hvis jeg føler for det 🙂

Og når går du skikkelig lei?

Jeg skal si ifra når det skjer. Kjæresten min blir lei av at jeg skravler så fælt når hun kommer hjem, så det er vel et tegn på at jeg må komme meg ut mere blant folk. Jeg er en ganske sosial person, og jeg liker å jobbe med andre. Så jeg kan tenke meg at på sikt blir det for stille å sitte helt alene.

Et tips på tampen, til alle som starter opp som kreative frilansere? Ta deg en pause en gang i måneden og tenk på hva du egentlig vil gjøre. Se om du er på vei imot, eller på vei ifra målet. Gjør noe med saken! (Og få deg regnskapsfører.)

1 kommentar

1 Trackback

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *