Spørsmål og svar med motefotograf Baard Lunde, som ikke tolererte at bildene hans ble brukt ulovlig. Han ga seg ikke før han fikk dømt lovbryterne.
Baard Lunde. Foto: Privat
Men selv om bildetyvene ble dømt, synes Baard de slapp for lett unna.
Vederlaget for den ulovlige bruken av bildene var ikke på langt nær nok til å dekke saksomkostningene han ble dømt til å betale.
– Ingen parter er vinnere, sier Baard, og råder andre frilansere til å prøve å komme til enighet utenfor rettssystemet.
Les også: To dommer etablerer rettspraksis ved fototyverier
Frilansinfo: Hadde du en klar intensjon da du gikk i gang med sak nummer 1 om å sørge for å få etablert rettspraksis på dette feltet? Eller var du bare fokusert på å få erstatning?
Baard: Min intensjon med sakene var å lage en presedens for lignende saker i retten. Norge har ikke hatt lignende saker tidligere, så det var umulig å vite hvilken vei det ville gå. Men jeg var overbevist selv om at min sak var solid. Det viste seg at den var solid, men retten slo fast en veldig nøktern erstatningssum som jeg fortsatt mener er altfor lav.
Frilansinfo: Det virker ikke som du har søkt eller fått støtte fra noen organisasjoner til å føre rettssakene. Har organisasjonene kommet på banen i etterkant med støtteerklæringer, i det minste?
Baard: Som motefotograf i Norge står vi nokså uorganiserte. Til sterk kontrast til pressefotografer, f.eks. Det er ingen jeg kjenner som er organisert blant mine kolleger, og det har ikke kommet noen organisasjoner på banen med støtte hverken økonomisk eller av annen sort.
Frilansinfo: I ettertid, ser du på det som en tabbe fra din side å ha avvist Bonniers/Costumes forlikstilbud og deretter blitt dømt til å betale saksomkostningene på grunn av dette?
Baard: Ingen ønsker å tape en rettsak økonomisk, som jeg gjorde. Men jeg er glad jeg turte gå hele veien, for jeg ville ikke sovet godt om natten om jeg viste at jeg ikke hadde prøvd.
Frilansinfo: Hva synes du om prisnivået som er blitt etablert i dommene?
Baard: Disse to sakene skiller seg fra hverandre ved at Costume-saken ble fastslått som redaksjonell bruk av bildene, noe jeg er dypt uenig i, mens Egersaken var kommersiell. Siden retten fastsatt vederlaget til å være lik oppdragssummen + 50 prosent påslag, vil det utvilsomt bidra til flere åndsverkbrudd. Dersom fotografen ikke ønsker å gi bruksrett til bilder, kan kunden velge å bryte loven og betale en lav bildepris pluss 50 prosent. Som fotograf ønsker du også å beskytte modellen/kjendisen, noe som blir vanskelig når det er så lite «straff» for å bryte loven.
Frilansinfo: Hvordan har du opplevd rettsprosessen?
Baard: Selv om man på papiret vinner en sak i retten, er prosessen så lang og kostbar at det sjelden er verdt det. I mine situasjoner har det vært riktig for å lage en presedens og være konsekvent. Jeg vil anbefale alle å komme til enighet før eventuelle rettsprosesser. Ingen parter er vinnere.
Frilansinfo: Hvordan betjener du gjelda du har opparbeidet deg på grunn av disse sakene?
Baard: Jeg kan og ønsker ikke å kommentere konkrete tall, men med økt huslån fikk jeg bakt inn gjelda jeg fikk. Jeg var så heldig å eie bolig som hadde steget i verdi, så jeg fikk ekstra lån.
Frilansinfo: Hvilken betydning får sakene dine for fremtidige rettsaker om bildetyverier?
Baard: Nå er det presedens på å minimum kunne ta 50 prosent påslag på pris ved bildetyveri. I tillegg vil du kunne argumentere for at man ikke kan ta utgangspunkt i oppdragsprisen eller prisen per bilde ved kontraktsinngåelse, siden bruksretten svært ofte er mer verdt.
