Stress ned eller risikér helsa

Frilansjobbing krever mye av deg. Hverdagen er uforutsigbar og kveldene kan bli lange, men for mye stress kan få alvorlige konsekvenser.

Arbeidsrelatert stress utgjør en helserisiko på arbeidsplassene, og det ville vært naivt å tro at noe annet skulle gjelde folk som jobber selvstendig.

Den europeiske bedriftsundersøkelsen om nye og framvoksende risikoer (ESENER) er en undersøkelse foretatt hos 50 000 bedrifter i Europa, og kartlegger noen av de største helserisikoene i arbeidslivet i dag. Omtrent halvparten av arbeidstakerne som ble spurt sier at stress påvirker deres arbeidsdag i negativ retning.

Symptomer på stress

Arbeidstilsynets liste over stressymptomer inkluderer både fysiske og psykiske plager. Hjertebank, rastløshet, skjelvende hender, mageproblemer, utilfredshet, manglende konsentrasjon, frustrasjon, irritasjon og ustabile følelser er blant mange av problemene som stressede mennesker opplever.

Oppå dette kommer også en økt risiko for bruk av rusmidler og tobakk. Det er altså ikke snakk om å være travel eller å jobbe mye, men en vedvarende følelse av stress som ikke forsvinner.

En naturlig respons

Stress er i utgangspunktet en naturlig respons som skal beskytte mennesker fra fare. Men hvis følelsen av stress vedvarer eller oppstår for ofte, kan det påvirke både mental og fysisk helse. Stressforsker ved NTNU, Are Holen, forklarer hvorfor langvarig langvarig stress er uheldig.

–  De mest alvorlige fysiske endringene er svekket immunforsvar og økt belastning på hjerte-kar systemet, med større tendens til sykdom i dets aktuelle organer. Man ser også at noen kreftceller trenger et svekket immunforsvar for å begynne å formere seg og gi opphav til kreftsykdom, sier Holen i et intervju med VG.no.

Han anslår at rundt 10-15 prosent av oss har symptomer på stress som kan få alvorlige følger på sikt.

Stress ned med vitenskapelige råd

Stress er faktisk noe du kan gjøre noe med, og det begynner med deg selv. Noen av de best dokumenterte rådene mot stress virker kanskje åpenlyse og trauste, men vitenskapen er vår venn.  Amerikanske Mayo Clinic anbefaler:

• Fysisk aktivitet. Norske myndigheter anbefaler 30 minutter daglig uavbrutt mosjon. Dette trenger ikke være noe annet enn å gå en rask tur, det viktige er at du gjør plass til det og faktisk utfører det.
• Balansert kost. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
• Meditasjon kan hjelpe mot stress. I rapporten Meditation Programs for Psychological Stress and Well-being fra 2014 fant forskerne at meditative teknikker over tid kan ha positiv effekt på menneskers stressnivå.
• Begrens alkohol- og koffeininntaket ditt. Å bruke alkohol mot stress kan virke mot sin hensikt og gjøre deg mindre i stand til å håndtere stress på en naturlig måte. Koffein på sin side øker nivået av stresshormonet kortisol i kroppen.
• Få nok hvile og søvn. Mangel på søvn øker også nivået av stresshormonet kortisol i kroppen din. Dette er veldokumentert og omtalt bl.a. i rapporten Sleep loss results in an elevation of cortisol levels the next evening fra 1997. Høyt kortisolnivå på kvelden betyr dårlig søvn, som igjen fører til dårligere søvn neste dag. En ond sirkel.

Å takle stress begynner med deg selv

Samtidig er det ikke alltid så lett å stresse ned, samme hvor mange gode råd man får. Stress er ikke noe man bare kan skru av, det er derfor det kalles stress. Derfor kan det være lurt å oppsøke din fastlege for videre veiledning hvis du føler deg under altfor mye press.

Uansett det opp til deg å ta kontroll over livet ditt, eller i det minste ta stegene som gjør deg i stand til det. Du kan få støtte gjennom råd og hjelp fra andre, men forandringen må starte hos deg selv. Kartlegg nøyaktig hva som gjør deg stresset, og gjør noe med de tingene.

Har du noen stressmestringsteknikker du bruker i det daglige som fungerer for deg? Del gjerne med oss i kommentarfeltet.