Startguiden [1]: Er du forberedt på frilanstilværelsen?

Før du bestemmer deg er det en ting du må vurdere:
Er frilanslivet noe for deg?

Dette er første artikkel i en serie om å starte for seg selv som frilanser.

startguiden-logo
Mange får et spontant innfall mens de vaser rundt i ammetåke eller eller er høye på pappaperm, og tenker at det ville vært fett å være hjemme med minstemann så lenge som mulig.

Andre kommer rett fra skolebenken og kaster seg ut i det uten å ha en anelse om hva det innebærer. Det går ofte veldig bra, og heldigvis er ikke fallhøyden så stor.

Med mindre du skal starte et AS koster det lite eller ingenting å starte opp, og selv om du aldri tjener ei krone er det stort sett ingen andre enn banken som bryr seg.

Designer
Drømmer du om å bli designer? Ill.: Stefan Lucut

Som selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak har du imidlertid langt færre goder enn en lønnstaker. Ifølge Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) må du som eier av et enkeltmannsforetak tjene 80 000 kroner mer i året enn en vanlig lønnsmottaker for å sitte igjen med det samme kronebeløpet.

For at du skal kunne kalle deg selvstendig næringsdrivende heter det i loven at du må drive «en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt».

Men du skal ikke bare ha økonomisk overskudd, du skal også ha en jobb du trives med. Personlig Tilfredsstillelse er viktig.

For å unngå overraskelser og problemer med Den Personlige Tilfredsstillelsen kan det være smart å tenke gjennom følgende punkter:

  • Har du noe å selge? Hvis du er ærlig med deg selv, har du virkelig kompetanse eller kunnskap andre er villige til å betale for? Er det realistisk å tro at du kan overleve økonomisk? Ingen kan spå framtida, men det kan lønne seg å foreta en aldri så liten markedsundersøkelse. Eller kall det heller en terrengsondering. Du kan høre med mulige kunder hvordan de oppfatter planene dine, hva de synes om tjenestene du presenterer. Du bør også holde øye med de etablerte frilanserne du skal konkurrere mot.

    Spør dem om råd. Noen er skeptiske, andre glade for å hjelpe.

  • Du får mindre fritid. Mens du venter på å kunne ta fire måneders ferier og skyhøye honorarer for tjenestene dine, betyr det å starte for seg selv som oftest mer jobb enn før. I beste fall i en overgangsperiode, i verste fall over lang tid hvis du må jobbe for mye for lave honorarer for å klare deg.

    Beholder du fulltids- eller deltidsjobb ved siden av i starten, betyr det i verste fall at du må jobbe dobbelt en periode.Men ingenting er umulig så lenge du liker det du driver med. Noe som leder oss til neste punkt:

  • Er du selvdrevet? Det kreves disiplin og driv for å jobbe solo. Er du av typen som helst vil ha sjefen/læreren/mor hengende over skuldrene for å passe på at du jobber bør du kanskje vurdrere et annet utløp for skapertrangen din. En god frilanser har en motor i magen og handler på eget initiativ. Hun ser hva som må gjøres – og gjør det. Vær innstilt på å ofre deg for jobben når det trengs.

    Er du en entusiastisk person som brenner for det du driver med bør det gå bra å bli selvdrevet selv om du i utgangspunktet ikke var det.

  • Har du selvtillit? Selvtillit kan bygges opp, men tida som fersk frilanser er ikke den beste for deg som har liten tro på deg selv og dine kreative evner. Du må tåle kritikk og ærlige tilbakemeldinger på arbeidet ditt. Du må takle avslag og manglende interesse for tjenestene dine.

    Like vanskelig som negativ respons er mangelen på tilbakemeldinger. Noen ganger hører du lite og ingenting og du aner ikke hva folk synes om varen du leverer. Du må dessuten tåle å sammenligne deg selv (eller bli sammenlignet av andre) med alle konkurrentene dine. Og til slutt må du stå inne for at tjenestene dine koster penger, og at de er verdt prisen.

    Konklusjon: Bra selvbilde, stå-på-humør og en smule stahet kommer godt med.

  • Stor frihetstrang? Annenhver nordmann drømmer om å starte for seg selv, men de fleste velger likevel tryggheten ved vanlig lønnsarbeid. En gründer vet at det er mer utrygt å drive for seg selv, men setter friheten høyest. Ikke nødvendigvis for å få mer ferie, men for å kunne bestemme arbeidsoppgaver, organisering og prioritering selv.
  • Kan du kommunisere? Kan du uttrykke deg på en klar og effektiv måte? Klarer du å argumentere for hvorfor ditt forslag til løsning på en oppgave er best? Kan du skrive en e-post eller en kontrakt uten stave- og grammatikkfeil?
  • Stort press. Siden du er den eneste ansvarlige for at butikken går rundt og at du leverer høyeste kvalitet innen tidsfristen, kommer du ofte til å oppleve et høyt press. Ingen andre å delegere til eller å skylde på hvis noe går galt.
  • Mange om beinet. Bare innen fagfeltet visuell kommunikasjon ramler det hvert år ikke mindre enn 600 sultne, nyutdannede utøvere ut på markedet. Det er nå er så mange utøvere at fagorganisasjonen Grafill fra 2008 har innført beskyttet yrkestittel for medlemmene.

    Målet er å stabilisere et presset prisnivå og hindre konkurranse fra hvem som helst (selvlærte osv.). Dette sier litt om klimaet i markedet.

  • Null feriepenger. Feriene dine må du spare til selv. Du får verken lønn eller feriepenger når du tar fri.
  • Dårligere trygd. Med mindre du har ansatt deg selv gjennom et AS eller et NUF (mer om NUF i denne artikkelen) får du sykepenger tidligst 17 dager etter at du ble syk. Og selv da får du kun utbetalt tilsvarende 65% av fjorårets inntekt, med mindre du tegner en ekstraforsikring som gir deg full syketrygd.
    Var inntektene dine lave sist år kan du få utbetaling i forhold til gjennomsnittsinntekt siste tre år.

    Dagpenger ved arbeidsløshet får du ikke. Yrkesskadetrygdet er du heller ikke. Du kan tegne frivillig yrkesskadeforsikring ved å betale inn 0,4% av forventet årlig inntekt.

  • Dårlig pensjonsordning. Vanlig innskuddsordning og ytelsespensjon er forbudt ved lov for selvstendig næringsdrivende og aksjeselskaper der eier er eneste ansatt. Enmannsbedrifter blir avspist med minstepensjon og en minimumsløsning i tillegg: Det kan avsettes opptil fire prosent av lønna eller den delen av netto næringsinntekt som ligger mellom én og 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden (kr 65.505 – 851.565).

    Les om pensjon her.

  • Ingen minstefradrag. Lønnsarbeidere får automatisk minstefradrag på skatten. I 2007 var det på 63 800 kroner. Næringsdrivende får ingenting, bortsett fra eventuelle utgifter til dagmamma. Lyspunktet er at alle jobb-utgifter kan trekkes fra i næringsinntekten. Dessuten følger et eventuelt underskudd med til året etter, noe som gjør at du betaler mindre skatt til du er kommet i balanse igjen.
  • [Dette punktet utgår – les om endringen her] Mindre omsorgspenger. En lønnsmottaker får full lønn i 44 uker eller 80 prosent lønn i 54 uker i forbindelse med barnefødsel. Mange tariffavtaler sikrer full lønn i hele perioden.

    Selvstendig næringsdrivende får et mye lavere beløp. Uten ekstra forsikring får du som frilanser aldri full lønn i permisjonstiden, uansett hvor lite du har tjent. Fødselspengene beregnes av 65 prosent av netto næringsinntekt for fjoråret, eller av gjennomsnittlig skattbar inntekt de tre siste årene.

    Pressefotograf
    Pressefotograf er et av de mest populære yrkene blant frilansere. Foto: PhillipC

  • Ingen lønnsgaranti. Går bedriften konkurs dekker Statens lønnsgarantifond utestående lønn for de ansatte, mens de som jobbet frilans for samme bedrift kan se langt etter pengene sine. Dette skjedde for et par år siden under en stor musikalproduksjon på Sola der produsenten gikk konkurs. Noen av musikerne var selvstendig næringsdrivende og noen lønnstakere, og de næringsdrivende tapte honorarer på flere titalls tusen kroner hver.
  • Ingen kollegaer. Jobber du frilans har du gjerne ingen arbeidskamerater du kan søke råd og støtte hos. Arbeidsdagen kan føles ensom. Dette kan løses ved å bygge ditt eget nettverk av andre frilansere, delta på faglige aktiviteter eller engasjere deg i en fagorganisasjon (Grafill, Filmforbundet m.fl.). Ta lunsjen ute, besøk kunder, eller ta deg tid til å omgås andre som er tilgjengelige på dagtid (turnusarbeidere, musikere, barneforeldre i permisjon, osv.)

    Du kan også leie deg inn i et kontor-/arbeidsfellesskap for frilansere, eller finne lokaler og starte et selv. Og selv om det noen ganger er vanskelig å rive seg løs: Kom deg ut i en fart når arbeidsdagen er over – før du får nye kreative ideer!

  • Du betaler. Enten du har arbeidsplassen din hjemme eller leier kontor, er det du som må punge ut for både lokaler, forsikring og utstyr. Dette betyr som oftest at det blir mindre plass enn der du var ansatt som lønnsarbeider, og komforten blir kanskje dårligere. Kantine og laserkopimaskin til 70.000 kroner kan du se langt etter. Ryker scanneren er det du som må kjøpe ny.

    Lyspunktet er at alle utgifter knyttet til lokaler, kontorutstyr og overtidsmat kan trekkes fra på skatten. Og en hvilken som helst kaffebar er jo vanligvis å foretrekke framfor bedriftskantina.

  • Ingen velferdsgoder. Mens lønnstakeren har lov til å motta kinobilletter og andre velferdsgoder skattefritt fra arbeidsgiveren, kan ikke frilanseren trekke fra dette i næringsregnskapet. (Med mindre du jobber med film, da kan være en yrkesrelatert utgift. Sjekk med skattekontoret.)
  • Ingen gratis utdanning. Lønnstakere kan få inntil fire semester utdanning gratis og skattefritt av arbeidsgiver eller i forbindelse med sluttpakker. Som næringsdrivende kan du ikke trekke fra utdanning i regnskapet
  • Økonomisk risiko. Både før og etter at du begynner å få gode kunder kan du oppleve at økonomien din går som en berg- og dalbane. Vær klar over dette hvis du har gjeld. Bygg deg opp et reservefond før du begynner, eller legg til side så mye du klarer fra starten av. Ha alltid en buffer til uforutsette utgifter eller perioder med jobbtørke.
  • Utsatt for utnyttelse. Mange har opplevd å bli sugd inn i et arbeidsforhold som utvikler seg i retning av å bli fast stilling, selv om du ikke er ansatt. Dette gjelder spesielt journalister og grafiske designere som går inn i en redaksjon og som i noen tilfeller til og med blir bedt om å følge vaktordinger og turnus. Det betyr at du som frilanser jobber likt som en lønnstaker men sparer arbeidsgiveren for en store ekstrautgifter.

    En helt ulovlig praksis, og du kan i noen tilfeller kreve å bli ansatt. En oppdragsgiver som betaler deg som næringsdrivende men burde betalt vanlig lønn kan med rette beskyldes for å unndra arbeidsgiveravgift fra det offentlige.

  • Mindre tid til det du egentlig driver med. Paradoksalt nok vil det å bli selvstendig næringsdrivende møbeldesigner bety at du får mindre tid til å tegne møbler – bortsett fra hvis du setter ut alle administrative oppgaver til regnskapsbyråer, samboere eller kanskje en virtuell sekretær i India. Hvis du ikke skaffer deg en agent er det uunngåelig at en del tid går med til markedsføring.

    Heldigvis finnes det hjelpemidler som gjør tingene litt lettere for alle som har angst for papirarbeid, følg med på artiklene under «Verktøy» i menyen

  • Hvis du syntes dette var dårlige nyheter bør du lese videre. I del to kommer punktene som gjør at mange foretrekker frilanstilværelsen.

    Del på Twitter

    Kommentarfeltet er nå stengt.

    Starte-AS.no

     
    | Om oss | Kontakt | Last ned | Bli skribent | Hjelp | Sidekart | Annonsere | Personvern