En leser spør: Hvis du jobber frilans for en kunde som videreselger tjenestene dine, hvor mye er det vanlig å fakturere i forhold til kundens ut-pris?
Rettferdig kaffe? Ihvertfall bør den være det for produsenten. Kaffeforhandlerne og kaffebaren må forholde seg til hva det koster å kjøpe råvarene til en etisk pris. Foto: iStockphoto.
Frilanseren forklarer i e-posten at han får en fjerdel av prisen oppdragsgiveren tar inn fra sluttkundene sine. Han lurer på om dette er en normal avtale, og skriver videre at han synes selv at den bør ligge høyere. Men at han ikke vet hva som er vanlig å kreve.
Frilansinfo svarer:
Det er ingen regler i denne situasjonen. Avanse er en flytende størrelse som varierer fra bransje til bransje, produkt til produkt, og fra firma til firma.
Målet ditt er å oppnå så høy profitt som mulig for ditt eget firma. Du skal ikke måtte forholde deg til ut-prisen til sluttkunden. Dette er et forhold mellom din kunde og tredjepart.
Har du forøvrig lest Prisskolen?
Frilanseren spør videre:
Det bør vel være en balanse mellom ut-pris og hva jeg fakturerer, slik at det blir en rettferdig fordeling? Oppdragsgiver mener det ikke er mer å gå på i forhold til det de tar inn, noe jeg betviler sterkt. Skulle jeg levd av dette måtte jeg gått opp i pris, men så lenge oppdragsgiver ikke “har mer å gå på” kan det bli vanskelig å kreve mer.
Vårt svar:
Vil ikke oppdragsgiveren betale mer, er det vanskelig å gjøre noe med saken, dessverre. Men når det er sagt, skal du ikke trenge å forholde deg til hva sluttkunden faktisk betaler. Det er ikke ditt problem. Du har ikke noe ansvar for at kunden din greier å drive butikk på en bærekraftig måte. Du har ikke noe ansvar for at oppdragsgiveren får «rettferdig» overskudd på sin side. Dette er forretninger, det er kaldt, kynisk og den sterkestes rett. Sånn må det også være. Og dette må små frilansere huske på, de forhandler ofte med sterkere motparter og kyniske forretningsmenn. Da gjelder det å ha litt baller (unnskyld uttrykket).
Du kan hilse oppdragsgiveren din og si at du egentlig ikke er interessert i å vite hva de tjener på hver kunde/time/e.l., men at du er interessert i å få nok betalt på din side. Hvis ikke det er grunnlag for å få godt nok betalt for tjenesten du leverer, basert på hva du kan leve for, hva som er vanlig, og hva kompetansen din tilsier, må du se deg om etter andre oppdragsgivere.
Du kan ikke betale melk og brød til familien din med rettferdighet for oppdragsgiveren. Du kan betale melk og brød med rettferdig inntekt for deg selv, og bare det.
Oppdragsgivere som bruker syk-mor-argumentasjon bør man ikke høre på. Dette er de som sier at du skal synes synd på dem fordi de får så lite for tjenestene dine som de videreselger med profitt.
I forretningslivet takker man enten ja eller nei til et pristilbud, eller forhandler videre til man kommer fram til en pris begge parter kan akseptere.
Husk også at å bare videreselge med profitt krever liten kompetanse og innsats. Rema 1000 kan velge å videreselge med tap, fordi det er det som gagner dem mest i øyeblikket (drar folk inn i butikken). Tine og Synnøve Finden får likevel betalt for varene sine, selv om Rema-kjeden faktisk går i tap på enkelte produkter i enkelte perioder. Det er opp til kunden din å bestemme hvor lite profitt han vil ta, det skal ikke gå ut over din råpris.
Amazon.com har sikkert minimal avanse på noen produkter, men de har en helhetlig politikk og har milliardoverskudd totalt sett. Prisen de betaler til forlag og forfattere avhenger ikke av at de tilfeldigvis bestemmer seg for å videreselge enkelte ting billig.
Så konklusjonen her er: Bli steinhard.
10 kommentarer
Selvsagt har det en sammenheng hva de får for å selge dine tjenester. I IT-bransjen er det gjerne 10% påslag på timepris for videresalg. Med store kunder, stat og kommune er det alltid rammeavtaler, og da kan det lett bli dobbelt påslag hvis man ikke leies inn direkte av firma med rammeavtale. Men å videreselge tjenesten med 75% til leverandøren høres fullstendig vilt ut. Hvilke utgifter er det de påberoper seg å ha i den transaksjonen?
Hvor i artikkelen leser du 75 prosent?
Selvfølgelig har det som oftest en sammenheng, men poenget som forsøkes formidlet i artikkelen er at du ikke skal trenge å forholde deg til denne sammenhengen i forhandlingsprosessen. Du skal oppnå en maksimal pris i forhold til det markedet er villig til å betale for tjenesten din, og ihvertfall en pris du kan leve av. Får du ikke det du trenger for å betale dine egne regninger så spiller det null rolle hvor lite eller mye kunden din hevder å få fra sin sluttkunde. Er du derimot superfornøyd med sluttkundens timepris minus 10% avanse fra mellomleddet, slik du rapporterer om, så er det selvfølgelig helt i orden. Men at avansen er 10% burde ikke være interessant argumentasjon fra kunden overfor deg. Det eneste som teller for deg er din egen timepris/prosjektpris, ingenting endrer seg for deg hvis avansen i sisteleddet er 10 eller 50 prosent.
75% blir jo feil (en vanlig misforståelse), men han sier jo at han får 25% av det firmaet videreselger hans tjenester for, og der er jeg enig i at noe skurrer.
Hvis firmaet videreselger han for en nogenlunde normal pris så vil jo det si at han selv får en helt latterlig dårlig timepris. Og videre – hvis han faktisk er flink nok i det han gjør til at firmaet han jobber for/via kan forsvare å videreselge han til 4x det de betaler han, så kan han definitivt klare å selge seg inn til en bedre pris selv enn det han får i dag, selv om han kanskje ikke er en flink nok selger til at han klarer å få inn like høy timepris som «videreselgerfirmaet».
Her vil det helt garantert lønne seg på bare LITT sikt å være steinhard, og kreve enten MYE mer fra «videreselgerne» (la oss si 2-3 x det han får nå), eller å si takk og farvel til dem og kjøre solo.
Timeprisen til en kirurg på Volvat er høy, men selskapet firedobler sannsynligvis den prisen ut til kunden. Men det betyr ikke at alt over timeprisen på mannskapet er ren profitt. Det er utstyr, lokaler, markedsføring og lignende som skal dekkes inn.
Om normen er 10% påslag eller 300% avhenger nok helt av hvilken bransje det er snakk om. Ofte vil ikke «kirurgen» ha noen forutsetninger for å selge tjenesten direkte til kunden, han er avhengig av mellomleddet for å få strukturen og kanskje også autorisasjonen som trengs for å kunne tjene en såpass høy timelønn. Samme gjelder offshorebransjen. En enslig boreassistent har sannsynligvis ikke noen plass på plattformen uten å være del av et større apparat som går god for ham og tar ansvaret for lisenser, sikkerhet osv.
Ellers helt enig i at mange kan være bedre tjent med å selge tjenestene direkte, hvis det er mulig. Og steinhard må man være uansett hvordan det er.
Tja, nå går du over i helt andre yrkesgrupper enn de jeg antok at dette dreide seg om. Om man er ansatt eller selvstendig har jo også mye å si. Er man ansatt er saken en helt annen, men er man frilans innen … tja, la oss si de som er relevante for organisasjonene i høyrespalten her, så holder jeg på mitt – da bør spørsmålsstilleren kreve mer.
Er det derimot noe yrke der man enten er avhengig av «videreselgers» autorisasjon eller utstyr, så begynner ting å endre seg raskt, men da nærmer man seg jo også sannsynligvis raskt noe som er nærmere et vanlig ansattforhold.
Poenget i artikkelen er ikke størrelsen på påslaget, og det er ikke viktig å vite hvilken bransje det er snakk om. Man må først og fremst bare må tenke på seg selv og ikke høre på hvilke skrøner kunden evt. koker i hop. Derfor tok jeg heller ikke med hvilken bransje han som skrev inn jobber i. Men han leier seg altså ut innenfor fysioterapi.
Det jeg mener mht bransjer er at det i enkelte bransjer kanskje er vanligere med arbeidsforhold som reelt er nærmere å være ansatt enn et frilans – og er man ansatt så blir jo alt helt annerledes men da bør man jo selvsagt også faktisk være ansatt, ikke bare frilanser på ansatt-timepris, som det høres ut som for han fyren her nesten ender på. Bortsett fra det tror jeg vi bare har snakka forbi hverandre, for da er vi helt enige. Det eneste måtte være hvis klinikken han jobber hos kan garantere et minimumsbelegg pr dag, da kan man naturligvis gi endel rabatt, men da begynner man jo også på mange måter å nærme seg et ansettelsesforhold.
Forøvrig – kan han i det hele tatt jobbe som fysioterapeut, så tror jeg ikke han trenger noen videre lisens eller liknende? Da kan det være et tips å leie seg inn i en lokale, en liten klinikk e.l., og drive selvstendig derfra istedet, hadde en tidligere leieboer som var naprapat som gjorde det sånn, det fungerte veldig bra, og det er jo absolutt ikke mye utstyr som er nødvendig såvidt jeg har forstått? (en benk?)
Ja, det er fullt mulig å jobbe selvstendig som fysioterapeut uten store investeringer. Regner med at vedkommende tar disse oppdragene for klinikken som en ekstrajobb i tillegg til egen aktivitet eller oppdrag for flere andre klinikker. Har han kun én oppdragsgiver skulle han vært ansatt, ja.
Hei, husk at dette med «utpris» for videresalg ikke er vesentlig (på begge måter!).
Det sier jo noe om hvor mye man faktisk kan ta for tjenestene man utfører, og som sagt tidligere – med mindre du er i et ansettelsesforhold, så bør det ringe en bjelle om et annet firma kan videreselge tjenestene du utfører til 4 ganger prisen du får.
ENTEN selger firmaet timene videre til en normal pris mens man selv får en veldig dårlig pris (mer eller mindre normal ansatt-timelønn), ELLER man får en normal timepris, men tjenestene dine kan videreselges til en VELDIG mye høyere timepris enn vanlig, noe som igjen antyder at man selv også burde ta en høyere timepris enn vanlig.
Det er rett og slett noe som skurrer der samme hvordan man vrir og vender på det, og sannsynligvis betyr det at man har en veldig dårlig avtale.