– Så var jeg plutselig gründer

Kimhye har gjort det mange andre bare drømmer om til virkelighet. Hun har hobbyen sin som levebrød.

Kimhye IversenFoto: Terese Bratten

Hvem: Kimhye Jin Iversen
Hva: Driver Oslo Streetdance Studio, er frilansdanser, koreograf og plateartist
Hvor: www.kimhye.com

– En dag på vei hjem fra jobb og på vei opp trappa til leiligheten, begynte jeg å gråte. Jeg følte at jeg mistet meg selv i jobben, og hadde ikke nok tid til å gjøre det jeg virkelig drømte om.

Hun bestemte seg ganske umiddelbart for å si opp den faste jobben, uten noen annen plan enn å danse mer. Ikke lenge etterpå hadde hun startet Oslo Streetdance Studio. Et samlingssted for både unge og eldre dansere, nybegynnere og profesjonelle. Det undervises blant annet i hiphop, afrofusion, burlesque, og selvfølgelig også streetdance.

Danseskolens showcrew er ofte å se på filmpremierer og andre arrangementer rundt i Norge. Kimhye og de andre instruktørene har i en årrekke danset for de mest kjente artistene i Norge.

– Jeg tenkte at det viktigste er at man har det bra. Livet er for kort til noe annet, sier Kimhye.

Nå kombinerer hun frilansjobber, musikk og andre typer entreprenørskap med drift av danseskolen. I fjor ble hun utdannet selvutviklingscoach.

Var det danser du skulle bli?

– Nei, jeg drømte aldri om å bli danser. Jeg drev med kampsport jeg, ler Kimhye.

– Dansen startet jeg egentlig med litt i skjul. Det ble en måte å utrykke følelser på, en slags form for terapi. Da jeg flyttet til Oslo var jeg 15 år og det var for langt til nærmeste judoskole. Frivillige organisasjoner som Ungdom Mot Vold og Ungdom mot Narkotika i Oslo hadde ungdomsaktiviteter med dans, så da hang vi der en gjeng med venner og danset. De hadde et veldig oppbyggende og positivt miljø, og vi fikk rom til å utvikle oss.

Kimhye Iversen
Kimhye Jin Iversen (t.v.) og Nancy Camilla Jørgensen. Nancy begynte hos Kimhye som 14-åring og jobber nå fulltid som danser. Foto: Terese Bratten.

Etterhvert startet Kimhye også sin egen dansegruppe. På den tiden var det ikke så mange som drev med streetdance, og det var lite hiphop-musikk på radio.

– Jeg husker godt at vi lette i timevis etter riktig dansemusikk på Platekompaniet. Breakdancemiljøet var allerede ganske stort, og det introduserte meg til hiphop-kulturen. Husker jeg så dansegruppen Atomic B-boys danse på Karl Johan da jeg var tretten, det var veldig inspirerende. Ellers kom inspirasjonen stort sett fra utlandet, da de tingene jeg likte ikke fantes i Norge på den tiden.

– Jeg arrangerte endel eventer, bl.a Summerjam på Rockefeller og Complex, ett av de aller første klubbkonseptene i Oslo med RnB-musikk. I årene som kom hadde jeg forskjellige dansegrupper, og vi begynte å opptre sammen med artister. På den tiden hadde vi ikke noe fast sted å trene, så vi brukte bl.a. ungdomsklubber etter stengetid. Parallellt med dansen jobbet jeg med salg, media og eiendom.

Hva gjorde at du sa opp den tidligere jobben?

– Det hele snudde ganske fort. Jeg hadde akkurat fått platekontrakt med Bonnier Amigo Music og måtte ta et valg. Jeg tenkte at det viktigste er at man har det bra. Livet er for kort til noe annet. Jeg hadde en god lønn som superselger, men jeg har aldri angret på at jeg satset på å følge drømmene mine.

Hvordan ble danseskolen til?

– At vi i crewet ikke hadde noe sted å øve gjorde at jeg begynte å se etter lokaler der vi selv kunne trene. Det var da tanken slo meg: Hvorfor ikke ha dansetimer for andre også? Sammen med resten av dansegruppen satte jeg i gang å lage logo, timeplan og klasser med de stilene vi likte.

– Jeg fikk mange velmente råd, bl.a et jeg burde ha de skolerte stilartene som jazz og ballett på timeplanen for å sikre meg kunder. Men jeg var fast bestemt på at dette skulle være et sted for hiphop-dansere. Pengene var ikke viktig. Da vi åpnet var det kø utenfor. Resultatet ble Norges første rene Streetdance skole. Den åpnet i 2006.

Så var du plutselig gründer?

– Ja, så var jeg jo plutselig gründer, og hadde masse å sette meg inn i med drift av ENK og senere AS. Hadde jeg tatt bedriftsledelse på skolen så hadde jeg nok aldri startet opp, sier Kimhye og ler høyt.

– Det var veldig mye å sette seg inn i. Men ting gikk seg til underveis, og jeg lærte etter hvert. Vi er nå registrert som en danseklubb. Hvis du vil starte en idrettsklubb så kan du sjekke om din idrettsgren har et eget særforbund.

Hva med markedsføring? La du mye tanke ned i den biten?

– Nei, ikke i det hele tatt. Vi startet med et pang og har egentlig aldri markedsført oss noe særlig. Vi hadde et konsept som ikke eksisterte på den tiden, og de som ønsket det kom til oss. Etterhvert som streetdance ble mer kjent og stuerent ble vi invitert til blant annet TV-programmer, diverse show og eventer, og som dansere for artister. Jeg hadde også eget danseprogram på The Voice.

Kimhye IversenKimhye i midten. (Foto: Terese Bratten)

Det høres ut som du sitter inne med noen gode tips til andre som har en grunder i magen?

– Ja, du må jobbe med noe du brenner for og har lidenskap for! Vær alltid åpen for nye muligheter og vær løsningsorientert. Se på alt som skjer som en ny muliget til å tenke kreativt. Et eksempel var at da vi åpnet opp fikk vi en veldig gunstig leiekontrakt. Da den gikk ut flere år senere hadde leieprisene steget mye. Det ble så dyrt at vi kunne blitt fristet til å sette kroken på døra, men jeg valgte å se på situasjonen som en utfordring og ikke som en umulighet.

– Jeg mener også at det er viktig å ha en overordnet intensjon og visjon med det du gjør. Min intensjon har vært å ha en samlingsplass for alle som ville danse urbane stilarter. Alle skal få plass til å blomstre, utvikle seg, føle seg trygge og inkluderte.

Oslo Streetdance StudioFoto: Terese Bratten.

– Jeg tror også det er viktig, om ikke nødvendig, med arbeidserfaring fra samme eller liknende bransje. Jeg hadde med meg masse erfaring fra salgsledelse, teambuilding og kontraktsforhandlinger, og hadde allerede bygget meg opp kapital gjennom tidligere arbeid. Det gjorde at jeg stod på en ganske trygg økonomisk grunn. Dette er ikke et krav, men det kan være smart. Det kan være vanskelig å starte noe nytt om man hele tiden er redd for å ikke ha råd til husleia.

De som jobber for deg beskriver deg som en veldig god sjef. Under avslutningen av juleshowet til Oslo Streetdance Studio i desember 2014 tok en av instruktørene dine til tårene da hun takket deg for innsatsen som leder.

– Som leder er jeg veldig opptatt av å få fram det beste i menneskene jeg har rundt meg. Jeg jobber også selv hardest av alle, så ingen kan si at jeg sitter på kontoret og bare er sjef. Derfor kan jeg sette høye krav, selv om jeg er «snill». Jeg er fleksibel, og tilpasser prosjekter etter ønsker fra de som jobber med meg. Vil de lage film, foto, konkurranse, show, you name it, så gjør vi det.

– Jeg har stort fokus på å få frem individuelle kvaliteter og styrker. Hos meg får alle lov til å være kreative. Jeg ansetter mennesker som jeg kan jobbe sammen med, ikke mennesker som skal jobbe for meg.

bloggen sin skriver Kimhye at hun har hentet inspirasjon fra Petter Stordalen, som sier at han bare ansetter folk som er bedre enn han selv.

– Lederstilen min passer nok ikke for alle, jeg er ganske impulsiv og jobber mye intuitivt. Det kan plutselig bli en forandring i et dansenummer 30 minutter før danserne skal på scenen.

I tillegg til å ha danseskolen jobber du som frilanser og har mange frilansere som er knyttet til dansestudioet som du sender på oppdrag. Hvordan får dere oppdrag i konkurranse med mange andre?

– Litt av grunnen er vel at skolen har et godt rykte. Alt man gjør har ringvirkninger. Bare det at man gir det lille ekstra til elevene og foreldrene, f.eks. Jeg tror mennesker oppfatter på et subtilt plan at vi er genuint glade og takknemlige for hver jobb vi får. Den dagen dette bare er en jobb for å tjene penger, så hiver jeg inn håndkleet, sier Kimhye bestemt.

Du har mange andre jern i ilden ved siden av danseskolen?

– Jeg har alltid mange jern i ilden. Nå begynner jeg jo å bli litt eldre, så planen er å også jobbe med andre ting jeg har interesser for, som bl.a selvutvikling, coahing og lederskap for unge mennesker. Jeg er god til å planlegge prosjekter, og har vært gjennom coahingutdannelse nå i høst for å forberede meg. Etter hvert som tingene tar form kan vi komme tilbake til det. Det blir et spennende nytt år!

1 Trackback

Skriv en kommentar

E-postadressen din vil ikke bli publisert. Obligatoriske felter er merket med *