– Tvangsmulkt er urettferdig, unødvendig og rammer skjevt, mener Bedriftsforbundet. De går nå i bresjen for en underskriftsaksjon for å få slutt på denne bøteleggingen av småbedrifter.
Gebyrsatsene for tvangsmulkt er de samme for enkeltpersonforetak og storbedrifter som Telenor, som Bedriftsforbundets direktør Olaf H. Thommessen spesifikt trekker fram i et opptak på aksjonens hjemmeside, tvangsmulkt.no.
Ettersom det ikke differensieres etter bedriftenes inntekt, rammer tvangsmulkten de minste svært skjevt.
Misnøyen gjelder et nytt straffegebyr som ble innført 1. januar 2017 og som ilegges av Skatteetaten ved forsinket eller manglende innlevering av blant annet skattemeldingen, a-meldingen, aksjonærregisteroppgaven og mva-oppgaven.
Gebyret kan i verste fall overstige 1,1 million kroner.
I 2017 ble hele 73 789 bedrifter bøtelagt bare for å levere skattemeldingen for sent. Til sammen måtte de betale 433 millioner kroner i gebyr, ifølge Nettavisen.
– Tvangsmulkten må avgå med døden
– Det er to institusjoner du ikke vil skylde penger til. Det er staten og Hells Angels, sier Olaf H. Thommessen i videoen. Bedriftsforbundet samarbeider nå med Gründerklubben på Facebook og Gründerforeningen for å få med seg alle småbedriftene i landet til en stor aksjon for å legge tvangsmulkt-regimet dødt.
De mener de høye bøtene kan være fatale for småfirmaer, og at firmaene har langt viktigere ting å gjøre enn å rapportere unødvendig til staten.
Her siktes det trolig til at firmaer med ansatte kan straffes med tvangsmulkt på over 1,1 million kroner for å glemme a-meldingen for en ansatt, selv om personen ikke har jobbet i perioden, og det dermed ikke er verken lønn eller skatt å rapportere inn.
Skattekontorene fikk inn over 10 000 klager på vedtak om tvangsmulkt i 2017. 60 prosent fikk medhold.
Du kan skrive under på oppropet på tvangsmulkt.no. Her kan du også fortelle historien din og be om gratis juridisk bistand hvis du er blitt rammet urimelig av den statlige straffegebyret.
– Som om det var grov kriminalitet
Som nevnt i Frilansinfos artikkel om innlevering av årets næringsrapport, er tvangsmulkten for forsinket skatterapportering et halvt rettsgebyr per dag, 615 kroner, med maksgrense på kr 56 500.
Skattebetalerforeningen mener tvangsmulkten er en melkeku for staten, og intervjuer en familiefar som måtte ut med 40 000 kroner for å ha levert inn en oppgave 38 dager for seint, i et firma der han er den eneste ansatte.
– Nesten 40.000 kroner i tvangsmulkt kjennes ut som «grov kriminalitet», mener firmaeieren som intervjues.
– Jeg har vært meddommer i tingretten i mange år og sett mye rart der som folk har gjort mot hverandre i forsett, f.eks. slåssing, ran og trusler. Men ingen av sakene jeg kan huske har vært i nærheten av min egen i form av straffeutmåling.
Vær oppmerksom på at varsel om tvangsmulkt for enkeltpersonforetak sendes innehaverens registrerte bostedsadresse. Du må derfor alltid ha oppdatert adresse i Folkeregisteret slik at du kan rette opp i rapporteringsfeil så raskt som mulig.
Foto: Skjermbilde fra tvangsmulkt.no
1 kommentar
Jeg er kasserer i et lite sameie med 10 leiligheter. Vi fikk en tvangsmulkt på 56 000 kr i vår, fordi jeg glemte å sende inn skjema om tredjepartsopplysninger i januar, og ikke så mail de sendte om melding i altinn. Fikk ingen fysiske brev i postkassen. Skattedirektoratet har nå avvist klagen på tvangsmulkten.
Jeg synes dette er et skikkelig maktovergrep. Jeg føler at staten stjeler 56 000 kr fra meg. Synes dette er verre enn å gi en bedrift tvangsmulkt, fordi i en bedrift er man tross alt klar over at det er masse skjema som er viktige å sende inn. Som kasserer i et lite sameie er det ikke så opplagt at man får med seg at dette skjemaet er så kjempeviktig, og man bruker en forsvinnde liten del av tiden sin på kassererjobben.
Beboerne i sameiet betaler inn ca. 50 000 kr i året til sammen til en felles konto. Av dette betales 35 000 kr rett ut igjen til felles forsikring på huset. Det gir en sparing på 15 000 kr i året. Nå har vi 135 000 kr på konto, som gir en formue på 13 500 kr per person som skulle rapporteres på skjema for tredjepartsopplysninger (er rapportert nå).
Dette gir forsvinnende lite ekstra formuesskatt.
I forhold til økonomien til sameiet synes jeg det er helt hårreisende at staten kan kreve 56 000 kr av oss for å glemme å sende inn et skjema som de i 2015 og 2016 ikke engang purret oss for å få inn. (I 2017 ble det sendt inn).
Hva kan jeg gjøre videre ?
Jeg kan jo ikke gå til rettsak, for den vil jo helt sikkert staten vinne.
De har jo alle lover på sin side. Men det er skikkelig maktarroganse.