Multitasking – og hva jeg lærte av kokken Patrick

En av tingene jeg lærte da jeg jobbet på hotell i Sveits er at multitasking ikke duger det minste når det virkelig gjelder.

Multitasking gir folk en illusjon som får dem til å  føle seg produktive og travle, men som det sjelden blir resultater av. Kanskje bortsett fra hos noen ekstreme fembarnsmødre med overmenneskelige evner på området.

Når det rant inn mangfoldige busslaster med à la carte-gjester i restauranten samtidig, når iskakene smeltet, servitrisene besvimte og det kom flere spätzli-bestillinger enn vi klarte å holde tritt med, ja da var det bare å roe seg helt ned. Jobbe jevnt.

«Bienvenue chez McPatrick’s» sa kokken Patrick og gikk inn i hurtigmat-modus.

En oppgave av gangen. Steike biff jevnt og trutt. Ta unna én bestillingslapp før den neste. Kokker og servitører kan dette. På tide at vi frilansere lærer oss at flaksing og stress ikke fører noe steds hen.

Det som gjelder er idealtid. Dette er den mest optimale tiden din, der du jobber jevnt og godt og konsentrert, og ikke overdriver i noen retning.

Noen som husker skirennene på 1970-tallet? Det var da det var om å gjøre å gå to runder i samme løype på idealtid, altså likest mulig tid som i runden før. Noe som gjorde at både barn og voksne kunne delta, ved å konkurrere mot seg selv. Tenker du idealtid og én oppgave av gangen når tingene tårner seg opp for deg, får du lettere målbare resultater. Ett enkelt fokuspunkt er utrolig mye mer produktivt enn et delt.

Jevnt er det nye skippertaket. I stedet for at du bare blir litt ferdig med en rekke oppgaver, blir du 100% ferdig med tre-fire av dem. Det blir mye ekstra motivasjon som er med på å forsterke effekten av ditt nye credo: Single-tasking.

(Artikkelen er et utdrag fra kapittelet om effektivitet og arbeidsrutiner i håndboka «Frilans!»)

Foto: Istockphoto

2 Trackbacks

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *