Leder: Hvem er Innovasjon Norge for?

Et par enkle spørsmål til landets fremste instans for innovasjon ble for vanskelige for dem å svare på. Hva har de å skjule?

I arbeidet med å revidere håndboka ”Frilans!”, tok jeg nylig kontakt med Innovasjon Norge for å faktasjekke et avsnitt. Jeg hadde fått nyss om en sak som på ingen måte stemte overens med det jeg hadde skrevet.

Glem det?

I det korte avsnittet om Innovasjon Norge (IN) skrev jeg at vi frilansere i de fleste tilfeller kan glemme å få støtte. Det er fordi vi ikke driver nyskapende virksomhet.

Dette er i samsvar med hva IN selv skriver på sine nettsider, og med det søkere som har fått avslag har fortalt meg.

Oslo-frilanser fikk to stipend

I sommer fikk jeg høre om en frilanser i Oslo som har fått både etablererstipend og bedriftsutviklingsstipend fra IN. Selvsagt fantastisk for den det gjelder, og dette er ikke skrevet for å henge henne ut. Hun er altså  kvinne, og startet opp i et kreativt frilansyrke som verken er innovativt eller har noe videre potensiale til å bli mer enn en enkvinne-bedrift. Hun kommer altså ikke til å skape flere arbeidsplasser og gi staten mye ROI – return on investment.

Selv om IN synes å prioritere kvinner er likevel to tildelingskriterier brutt allerede i utgangspunktet.

Videre er startkostnadene sannsynligvis svært lave, fordi hun ikke trenger dyrt utstyr eller dyre lokaler. Det er ikke noe spesielt som hindrer henne å starte opp selv om hun ikke får støtte. Også dette er i strid med det IN selv skriver:

  • Nyskapende prosjekter med nyhetsverdi fortrinnsvis i et internasjonalt marked
  • Fremtidsrettede og store omstillingsprosjekter kan prioriteres
  • Strategisk godt begrunnede kompetanseprosjekter prioriteres høyt
  • Tilskuddet må være utløsende for realiseringen av et prosjekt
  • Tilskudd kan ikke gis som ordinær driftsstøtte

  • Innovasjon Norge har spesiell fokus på nyskapende prosjekter (…). Det er i forhold til bruk av tilskudd normalt ikke tilstrekkelig at prosjektet innebærer noe nytt (kun) for bedriften, men prosjektet bør ha nyhetsverdi i en større sammenheng.  I de best utbygde delene av distriktsområdet bør nyskapingsgraden være høyere relativt sett enn i mer utpregede utkanter. Radikal nyskaping som vurderes å ha et kommersielt grunnlag, prioriteres høyt.

Frilanseren vi snakker om driver i et fag som har mange utøvere, sannsynligvis alt for mange. Det er rift om oppdragene og årsinntektene er ofte lave. Men hun etablerer seg i Oslo, der forutsetningene for å lykkes i et kreativt yrke tross alt er bedre enn på bygda – der det ofte er fravær av slike oppdrag.

Jeg prøver å få en uttalelse

innovasjonnorge2

Jeg undersøker litt til, og finner ut at IN prioriterer kreative næringer innenfor Oslo kommune. Det forklarer kanskje saken. Men er det logisk? Neppe. Som før nevnt er vel Oslo det eneste stedet i landet der det allerede er nok utøvere av kreative fag.

Tildelingen av ikke mindre enn to stipender fra Innovasjon Norge bryter med både vanlig fornuft og INs egne tildelingskriterier, og kan ikke sies å være noe mindre enn oppsiktsvekkende.

Jeg skriver for sikkerhets skyld en e-post. Jeg vil gjerne vite om frilansere i ikke-innovative yrker som foto og grafisk design, også utenfor Oslo, har en berettiget sjanse til å få støtte? Bør jeg endre teksten i boka mi? Er kriteriet at man må være kvinne, eller har begge kjønn like sjanser?

Raskt svar kommer: Jeg får tilsendt en generell e-brosjyre som bekrefter alt jeg allerede visste om INs strenge tildelingspolicy. Ingenting her tyder på at frilansere har noe å hente.  Det kommer ikke noe svar på spørsmålene mine.

Jeg skriver tilbake og ber om svar, og utdyper samtidig problemstillingen.

Ikke noe svar.

En måned seinere purrer jeg, og spør om jeg kan få en tilbakemelding. Også denne gangen er det taust.

Jeg konkluderer derfor med at spørsmålene mine er ubehagelige og vanskelige å svare på. Fordi skillet mellom teori og praksis er helt inkonsekvent.

Fjøs og campingdass

Et intervju i Bergens Tidende 10. juli i år underbygger inntrykket mitt, og vitner om en vinglete organisasjon med uklare målsetninger. I teksten intervjues førsteamanuensis dr. polit. Peder Inge Furseth ved Handelshøyskolen BI.

– Halvparten av alle prosjektene de (IN, red. anm.) finansierer skaper null innovasjon, mens den andre halvparten skaper lite innovasjon. Det er ikke godt nok, sier Furseth, og peker på at Norge ligger på 16.-17.-plass på innovasjon i Europa, sammen med Tyrkia og Estland.

  • 1/3 av midlene på 5-6 milliarder årlig går til landbruket.
  • Bare 3 prosent av disse prosjektene er innovative.
  • Bare i Trøndelag bruker IN 60 millioner til nye fjøs i år.
  • En tredjedel av saksbehandlerne i IN ville gitt støtte til nye toalettanlegg for campingplasser (undersøkelse av Riksrevisjonen). Unnskyld? Innovasjon?
  • Pengene går ukritisk til distriktene.
  • Kari Traa på Voss fikk støtte til klesmerket sitt, men ville ikke fått støtte dersom hun bodde i Bergen.

Alt som står på INs nettsted må altså tas med en solid klype salt. Kriteriene de flotter seg med er langt unna de som virkelig er gjeldende.

Jeg ønsker selvfølgelig at frilansere i kreative yrker skal kunne søke og få penger fra IN, men da må det være likt for alle, menn og kvinner, uansett hvilken kommune du bor i. I mitt eget fag, illustrasjon, er det så vidt jeg vet flere kvinnelige utøvere enn menn. Og hvis ikke-innovative prosjekter skal kunne få penger bør retningslinjene for søknader omskrives asap.

I skrivende stund vet jeg altså ikke hva jeg bør råde frilansere til å gjøre. Samtidig er jeg i tvil om skattepengene mine forvaltes av IN på en fornuftig måte.  Slik det ser ut tror jeg ikke det.

Noen i IN som kan overbevise meg om det motsatte?

10 kommentarer

  • Ketil sier:

    Supert at du tar opp denne saken, og jeg håper at du følger opp.

    Jeg, med flere, har opplevd problemer med IN i Trondheim. Jeg jobber med nettapplikasjoner som har et enormt internasjonalt potensiale og ofte er innovative med store vekstmuligheter. IN i Trondheim avslår konsekvent søknader til slike prosjekter med begrunnelser som: «Vi støtter ikke primært nettbaserte løsninger» og «Vi støtter ikke løsninger som baserer seg helt eller delvis på reklameinntekter».

    Skjønner ikke IN at det finnes noe som heter Internett? Ser de ikke mulighetene? Har de hørt om longtail? Web 2.0? Vil de ikke skape nye innovative bedrifter med internasjonal slagkraft?

    Dersom du bruker ordene energi og miljø i tittelen på søknaden vil du derimot få penger kastet etter deg. Det samme gjelder alt som omhandler landbruk og oljesektoren.

    Innovasjon meg i rævva!

  • Flott å se at du tar opp denne saken. Jeg har aldri søkt om støtte fra IN selv, rett og slett fordi jeg hadde inntrykket av at de var meget lite interessert i bedrifter innen IN-feltet, uansett hvor innovativt det er.

    Jeg tror frilansere kan være en vanskelig gruppe å avgjøre seriøsiteten til. Jeg ville nok heller foreslå at IN opprettet frilanssenter i de store byene, hvor frilansere får tilgang til de ressurser de trenger for å ta steget videre fra soverommet (jeg mener.. kontoret) hjemme, til et ordentlig bedriftsmiljø. Disse senterene burde regelmessig kurse i regnskap, entreprenørskap, økonomi og andre temaer viktig for frilansere. Senteret bør også ha fleksibel kontorplass, møterom og diverse annet som kan brukes av frilanserene.

    Som krav til brukere av frilanserene kan man si at senteret skal ha fri innsyn i bedriften, slik at de sammen kan sette realistiske mål. Frilanseren må da oppfylle disse målene for å få lov til å beholde sin plass på frilanssenteret. Frilanssenteret sin oppgave vil da være å følge opp fra det er en liten enmanns-bedrift, til de får sine første ansatte.

    Det hadde vært en himmelsk løsning. Samtidig kunne frilansere vært sosiale og mange gode avtaler kunne blitt laget bak de veggene.

  • Håvard sier:

    I Nord-Trøndelag (og enkelte andre fylker) har Innovasjon Norge et prosjekt de kaller Alkymisten (http://www.innovasjonnorge.no/Fylke/Nord-Trondelag/Etablerere/Alkymisten/)

    Jeg deltok på Alkymisten i 2008, og blant oss var det i alle fall 5 personer som hadde som mål å etablere en bedrift innen kreative yrker (herunder også frilansbedrift).

    Alkymisten koster ikke ei krone å delta på (bortsett fra reiseutgifter til samlingene og evt. tapt arbeidsfortjeneste).

  • Hansson sier:

    Ketil: At ikke nettløsninger og reklame tolereres er skandaløst, men ikke overraskende. Det er noe læstadiansk-puritansk over det hele. Som om det er INs fremste oppgave å beskytte folk mot umoralsk styggedom (reklame) og Den Nye Tid (dette «Internettet»). Da burde de kanskje heller faset ut støtte til oljerelaterte prosjekter. Jeg lurer på når staten bestemmer seg for å ansette visjonære ledere for instanser som dette, slik at man faktisk kan ligge helt framme og være innovasjonsdrivende, og ikke det motsatte.

    Kenneth: Forslaget minner om det de i Bergen kaller for «designinkubatoren». Strålende tiltak, men det er muligens litt mye snakk om design og lite snakk om innhold, forretningsidé og inntjening. Det er mye snakk om støtte til designrelaterte prosjekter om dagen, men jeg føler de fjerner fokus på bisnissen som ligger bak ved å dele opp i «design» og «alt det andre». Dessuten er det alt for mye papirarbeid både før og etter, samt kompliserte retningslinjer, til at jeg får lyst til å søke.

    Håvard: Alkymisten er et bra program har jeg hørt, men man får ingen pengestøtte, etter det jeg kjenner til. Det er flere muligheter for å lære seg å drive en bedrift, men å skaffe til veie penger til oppstart er det verre med. Det er her staten i første rekke må gjøre noe for nyskapende enkeltpersonforetak og andre småbedrifter. I tillegg til å gjøre skattebetingelsene rettferdige og forbedre våre sosiale rettigheter, da selvsagt.

  • Hansson sier:

    Leser i avisa i dag at Venstre nå lanserer forslag om å splitte Innovasjon Norge i to: En landbruk- og distriktutbyggingsdel, og en for gründere og innovasjon, uavhengig av om virksomheten ligger i eller utenfor byene. Forslaget er fornuftig og så innlysende at jeg lurer på hvorfor det ikke ble gjort allerede da de omstrukturerte IN for noen år siden.

  • Hansson sier:

    Svaret fra Innovasjon Norge gjør meg like klok. (Har jeg spurt dem om å kommentere enkeltsaker?):

    Hei !

    Vi kan selvfølgelig ikke kommentere enkeltsaker.
    For vårt ESTIP-ordninger er det en ambisjon at kvinneandelen blant de som tildeles stipend skal være minst 40%.
    Våre stipendordninger gjelder for hele landet, og hvert fylke prioriterer ut fra lokale forhold og behov.

    Med vennlig hilsen
    Stein O. Ekeland
    Seniorrådgiver

  • Einar sier:

    Personlig synes jeg hele støtteordningen til Innovasjon Norge er urettferdig og burde vært nedlagt. Pengene de hadde spart på dette skulle heller vært delt likt (f.eks. ved å øke bunnfradraget for næringsdrivende).

    Jeg har en stygg mistanke om at mange av de prosjektene som faktisk får støtte ikke er liv laga uansett.

  • grey sier:

    Bra artikkel.
    Jeg leste et sted at en svært stor del av pengene til IN går til jordbruk og fiske. Det går vel forsåvidt an å være innovativ i primærnæringene, men det er vel ikke akkurat det første jeg tenker på i den sammenhengen…

  • Jan A sier:

    Har tro på boka!

    Har vært i kontakt med IN ved et par anledninger – både angående et hotellprosjekt på Nordmøre og et prosjekt for elektronisk læringsverktøy. Min erfaring med IN er at de krever mye dokumentasjon (markedsundersøkelser, kostnadsoverslag) på idéene – noe som i utgangspunktet kan være kostnadskrevende, og kommer inn under det man forventer at IN skal kunne bistå med.
    Vi er et par stykker som har omdøpt IN til KN – Korrupsjon Norge. For oss virker det som kjennskap til ansatte i KN er et bedre søknadskriterium enn en gjennomtenkt og nogenlunde godt fundert idé.

  • Hansson sier:

    Apropos dokumentasjonen du nevner, Jan A. Markedsundersøkelser osv. har alltid fremstått for meg som absurde å bruke krefter på. Gledelig å høre at jeg ikke er den eneste som tenker på denne måten. I den nye boka fra gutta i 37Signals, Rework, står det følgende:

    Planning is guessing

    Unless you’re a fortune- teller, long- term business planning is a fantasy. There are just too many factors that are out of your hands: market conditions, competitors, customers,
    the economy, etc. Writing a plan makes you feel in control of things you can’t actually control. Why don’t we just call plans what they really are: guesses. Start referring to your business plans as business guesses, your financial plans as financial guesses, and your strategic plans as strategic guesses. Now you can stop worrying about them as much. They just aren’t worth the stress. When you turn guesses into plans, you enter a danger zone. Plans let the past drive the future. They put blinders on you. “This is where we’re going because,
    well, that’s where we said we were going.” And that’s the problem: Plans are inconsistent with improvisation. And you have to be able to improvise. You have to
    be able to pick up opportunities that come along. Sometimes you need to say, “We’re going in a new direction because that’s what makes sense today.”

    The timing of long- range plans is screwed up too. You have the most information when you’re doing something, not before you’ve done it. Yet when do you write a plan? Usually it’s before you’ve even begun.
    That’s the worst time to make a big decision.

    Last ned et utdrag og les mer fra det siterte avsnittet herfra: http://www.37signals.com/rework

2 Trackbacks

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *