Den indre drivkraften er høy og jobbtilfredsheten svært god blant nær 400 frilanserne som deltok i en undersøkelse ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.
Mastergradstudentene Therese Haglund og Aleksander Smerkerud henvendte seg til frilansmusikere tilknyttet Norsk Jazzforum og frilansjournalister fra Norsk Journalistlag for å finne ut hvordan arbeidssituasjonen deres er.
Også Norske Billedkunstnere og Musikernes Fellesorganisasjon ble invitert til å delta, men ville ikke gi studentene tilgang til medlemmenes e-postadresser. De ønsket heller ikke å sende ut informasjon om undersøkelsen til medlemmene sine.
Jazzmusikere mest fornøyde
Den indre motivasjonen er generelt høy hos de som svarte på undersøkelsen. Jazzmusikerne skårer likevel høyest. De får 4,3 på skalaen, mens tilsvarende verdi for journalistene er 4,07.
Mange av de spurte trekker frem at de kan jobbe med arbeidsoppgavene de har lyst til. Enkelte ser også ut til å være så privilegerte at de kan velge bort de arbeidsoppgavene som ikke er interessante.
– Dette vil spille positivt inn på den indre motivasjonen, skriver Smerkerud og Haglund.
Begge gruppene opplevde forholdsvis høy sikkerhet for jobbene sine både på kort og lang sikt. På kort sikt rapporterte imidlertid frilanserne fra pressen om mer usikkerhet enn sine kollegaer fra jazzmiljøet. Totalt svarte 26,4 prosent at de er meget trygge på at de vil kunne fortsette i jobben sin om to år.
Til tross for den tilsynelatende gode følelsen av langtidssikkerhet kommer det fram i de åpne spørsmålene at det er mange ulemper ved å være frilanser. Mange nevner dårlige sosiale rettigheter.
– Enkelte hevder at man blir ruinert om man blir syk i en viktig periode, for eksempel i forbindelse med en turné. Det hevdes også at man ikke møter noen forståelse blant oppdragsgiverne om man er syk over en lengre periode, og at man dermed mister faste oppdrag, heter det i undersøkelsen.
Last ned hele oppgaven her (pdf – 2,9 Mb)
Lite kunnskap om frilansere
Smerkerud og Haglund skriver i begrunnelsen for oppgaven at det finnes lite konkret informasjon om frilansere og deres arbeidssituasjon i Norge. Det foretas årlige arbeidslivsundersøkelser, blant annet utført av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), men det ikke er vanlig å skille mellom frilansere og andre arbeidstakere.
– Frilansere interesserer oss fordi de har en ganske annen arbeidssituasjon enn andre arbeidstakere, skriver oppgaveforfatterne, og peker på at endringer i arbeidsmarkedet kan få spesielle konsekvenser for frilansere.
– Arbeidslivet blir stadig mer oppgaveorientert og det settes sammen team for egne prosjekter. Personer med spesialkompetanse, som bedriften ikke har bruk for ved en senere anledning, blir hyret inn for oppdrag med kort varighet. Økende grad av outsourcing gir også nye muligheter for frilansere, grunnet det økte antall spesialistoppdrag i markedet, noe som også gjør frilansing interessant å se på.
Den teknologiske utviklingen bidrar til at det er enklere å etablere seg som frilanser. En mulig konsekvens av dette, kan være flere frilansere på sikt, mener de to masterstudentene.
Flertallet er frivillige
Over halvparten som deltok i undersøkelsen melder at de er frilansere av egen fri vilje. 29,8 prosent var ”svært uenig” i påstanden om at de er frilansere fordi det er vanskelig å få fast ansettelse. Dette støtter opp om tidligere studier Haglund og Smerkerud referer til.
Samtidig er frilanserne under middels fornøyde med inntektene sin. En del av de spurte hevder at de blir behandlet dårlig av oppdragsgiverne, som ikke har forståelse for antall arbeidstimer lagt ned i et arbeid. Andre refser andre frilansere, som aksepterer betaling som ikke samsvarer med frilanssatsene. Dette presser prisene ned og undergraver faste frilanssatser.
Noen andre punkter som kom fram i undersøkelsen:
- Musikerne er mer tilfredse med det sosiale aspektet ved jobben enn journalistene. De er også mer fornøyde med karrièremulighetene sine enn frilansjournalistene.
- Det generelle stressnivået er like over middels, og graden av utbrenthet lav. Det er musikerne som drar opp stressnivået, med en stressindeks på 3,35 mot 2,98 hos journalistene.
- Flere journalister enn musikere hadde intensjoner om å gå over til fast jobb (såkalt turnoverintensjon). Men kun 12,7% av alle spurte hadde store ambisjoner om å bytte ut frilansjobben med fast stilling.
- Frilanserne opplever like bra eller bedre balanse mellom arbeid og fritid enn både andre norske og europeiske arbeidstakere, samt selvstendig næringsdrivende i England.
- 83% av journalistene og 63% av jazzmusikerne opplyste at de ofte eller alltid arbeider aleine.
Fakta om frilanserne som var med i undersøkelsen:
- 62,3 % var menn
- Tre av fire er med i Norsk Journalistlag/ Frilansjournalistene.
- Svarandelen blant medlemmene i Norsk Journalistlag var 40,7 % mot bare 30,7 % blant medlemmene i Norsk Jazzforum.
- Det generelle utdanningsnivået er høyt. I overkant av 6 av 10 har høyere utdanning (treårig høgskole-/universitetsutdanning eller mer).
- Nær halvparten var 40 år eller yngre, mens kun 6,1 % av respondentene er over 60 år.
- De spurte jobbet i snitt over 39 timer i uken, men variasjonene var store fra person til person.
- Gjennomsnittlig brutto næringsinntekt var 264 724 (2008). En del hadde både lønnsinntekt og næringsinntekt. I gjennomsnitt mottok frilanserne mer enn 7700 kroner hver i stipend i 2008.
Last ned hele oppgaven her (pdf – 2,9 Mb)
