– Gi aldri bort kildekoden!

Hvor mye ekstra bør du ta for kildekoden hvis kunden absolutt vil ha den? Dette og mer til tipser multimediedesigner Jan Thomas Pettersen deg om i dette intervjuet.

jtp.jpg– Hei igjen Jan Thomas. Den forrige saken, der du uttalte deg om skatte- og momsspørsmål ble en lesersuksess, og regnearket ditt er blitt lastet ned flere hundre ganger. Vi har noen flere spørsmål til deg:

– Hvilke problemstillinger møter du i forhold til rettigheter, kontrakter/avtaler, forhandlinger og gjennomføring av oppdrag?

– Jeg jobber sjelden eller aldri med kunder som består av én person. For kort avstand mellom personen og pengene gjør at det så å si alltid kommer til en eller annen konflikt over nettopp økonomi. Når man styrer unna dette og forholder seg til organisasjoner med 5 eller flere ansatte blir avstanden fra pengesekken såpass lang at de vet at ting koster penger. Da har man også unngått nesten alle konflikter.

Jeg jobber for det meste på timebasis og har sjelden signerte kontrakter. Dette er vel ikke noe jeg anbefaler, men jeg har med mine kunder opparbeidet et tillitsforhold. Jeg har på de 5 årene jeg har jobbet som frilanser enda til gode å ikke få en faktura betalt. De få gangene jeg signerer en kontrakt studerer jeg nøye for hva som står om kildefilene. Står det at de skal legges ved legger jeg på 15 – 20 % av summen til det ferdige prosjektet, eller setter opp en fast sum for prisen på kildekoden. Aldri gi bort kildekode!

Min holdning til opphavsretten er at jeg tar for gitt at jeg eier mitt arbeid til det motsatte er bevist. Foreligger det ingen avtale om at rettighetene er overført til oppdragsgiver, ja så er det jeg som står som rettighetshaver.

Og skulle noen dra den om at «de ikke visste» så må de betale regningen.

Ellers er en typisk problemstilling jeg kommer ut for hvis jeg skal lage banner, kampanjesite eller nettsted, at kunden undervurderer sitt eget ansvar i prosessen. Jeg kan komme med idé, struktur, design og ferdig koding. Men uten innhold blir det ikke noe særlig. Og innholdet sitter så å si alltid kunden på. Derfor er det viktig å sette opp klare overleveringsdatoer for hva man må ha fra kunden før man kan ferdigstille.

Beholder du rettighetene til flash-filene?

– I 90% av tilfellene får kunden bare en SWF. De har sjelden eller aldri bruk for kildefilene. Når jeg sitter fast freelancer hos ett selskap signeres det litt avtaler hvor selskapet eier all kildekoden. Men det er en grei trade-off siden du vil få mye arbeid siden du sitter i lokalene og kan dras med på prosjekter. Men utenom det så beholder jeg rettighetene ja.

– Gir du fra deg et nettsted før du får betalt? Hvordan deler dere opp rettighetene til nettsider?

– Er jeg usikker på om kunden er seriøs stiller jeg harde krav til inndeling av prosessen og fakturerer mellom hver del. Slik at tapet ikke blir større enn siste ledd i en lengre prosess. Inndelingen kan være: Kartlegging, skisse, produksjonsoriginaler, og til slutt ferdigstilling.

Jeg eier rettighetene til designet, og kunden eier de ferdig produserte sidene. Kunden har da ikke lov til å justere designet med en annen leverandør, men kan oppdatere innholdet fritt.

drw.jpg

– Hvordan priser du oppdateringer av nettsteder?

– Jeg har sjelden oppdrag som går på å oppdatere siter. Men de jeg har hatt har gått på timesbasis. Det er sjelden mer enn 1 – 2 timer i måneden.

– Hvordan priser du ellers jobbene dine?

Jeg drar absolutt alle kunder over en kam og gir én timepris til alle. Det blir bare komplisert og mye å holde styr på om man skal måle hver kunde og anta hva de kan betale. Det gjør det også lettere å estimere inntekter over hele linja.

Dette faller også litt tilbake til den tilliten jeg over årene har bygget med mine kunder. De føler seg trygg på at når jeg får oppgaven så løper ikke timene av gårde. Så jeg setter sjelden eller aldri en fast pris. Det gjør at jeg alltid får betalt for nøyaktig det jeg gjør, men kan gå glipp av lukrative avtaler hvor man selger seg inn dyrt, gjør jobben kjapt og tar mellomlegget i overskudd. Så min måte er kanskje ikke den smarteste, men jeg utnytter heller ingen fordi de ikke vet hva tjenesten er verdt.

Det er som regel nye kunder som ber om fastpris på de første prosjektene for å teste ut meg som leverandør.

– Hva hvis oppdragsgiver endrer kurs underveis?

– Det er ting som kan skje. Og det er som regel her konfliktene kan oppstå. Noen ganger er det kunder som ikke forstår prosessen bak å bygge en webløsning, at noen etapper kommer før andre. Og når du sitter på slutten og kunden vil endre noe som skaper en dominoeffekt bakover til grunnstrukturen så vil det koste noe å endre.

Dette stiller ofte kunden seg uforstående til og prøver å hentyde til det «overliggende målet» som må nåes og at en slik endring selvfølgelig må ligge i det som allerede er betalt. Da må man skille klart på hva som er ny funksjonalitet på den ene siden, og endring på noe som er gjort feil på den andre. Det er viktig at man gjør slikt veldig klart helt fra starten. Men igjen så unngår jeg ofte dette da jeg jobber på timer og alt som tar tid å gjøre forstår kunden at de må betale for.

– Hva er den beste måten å forklare dette for kunden?

– Det blir litt opp til den enkelte og hvor tøff man tør å være med å stå på sin sak. Men som sagt så er det å sette opp en god plan i starten og gjøre det veldig tydelig at etter at noe er godkjent i fasen så endres ikke det uten at det påvirker prisen. Og kanskje når arbeidet kan leveres.

aftereffects.gif

– Er det store prisvariasjoner mellom de ulike disiplinene du driver med?

– Ja og nei. Jobber du utelukkende med programmering eller 3D eller Flash animasjon så er det til dels markedskreftene som styrer prisen din. Andre faktorer er hva du trenger for å gjøre jobben din, og hvor dyktig/unik du er. Markedet blir i disse dager støvsuget for dyktige programmerere. Det betyr at de kan ta en ganske heftig timespris.

Jobber du med 3D må du kjøpe dyr software og som regel ha mer enn en maskin å rendre fra. Kanskje du må leie lokaler for en slik render-park også. Det presser timeprisen opp, for du må jo dekke utgiftene dine. Det gjør at profesjonell 3D kan koste mye.

Som sagt før har jeg en veldig enkel holdning til mine kunder. Én timespris til alle. Så da ligger variasjonen i hvor lang tid det tar å gjøre noe. Skal jeg gjøre 3D for en kunde tar det lengre tid enn om jeg tegner noe i Flash. Jeg tar ikke oppdrag over en viss grad av kompleksitet. Da har jeg verken programvaren eller maskinvaren til å utføre dem. Det er en modell som passer meg ganske bra siden jeg jobber veldig bredt med verktøy. Jeg kan en dag animere ett enkelt flash banner. Neste dag sette sammen en video i After Effects for bruk i butikkreklame, og så dagen etter kode HTML og CSS.

Å holde tritt på hvilke jobber skal ha hvilke timespriser er et problem jeg har prøvd å styre unna.

– På hvilket felt mangler det kompetanse i din bransje?

Kreative Flash-programmere. Det er en del av de der ute, men jeg tror Norge trenger mange flere for å hevde seg internasjonalt. Jeg legger stor vekt på ordet kreative. Har virkelig fått hatten blåst av på noen som har talt på flash-konferanser.

– Hvordan er prisutviklingen i bransjen?

Hadde du spurt for ett år eller to siden ville jeg sagt på vei rett opp. Den har ikke stagnert, men jeg tror vi begynner å flate ut. Vi har tatt lærdom av dotcom-boblen og priser arbeider og de som gjør jobbene mer fornuftig. Det som øker er mengden av jobber da flere og flere bransjer skal ha noe på nett eller skjerm. Bransjen som helhet tjener derfor mer penger.

flash.gif

– Du jobber mye for byråer som skjønner faget ditt. Finnes det likevel typiske utfordringer med å jobbe for kravstore oppdragsgivere som dette?

– Det er vel litt et luksusproblem. Men det hender at sterke kreative sjeler krasjer sammen i uenigheter om hvilken retning på design/grensesnitt som er bra eller ikke bra. Man støter også ofte de samme problemene med å forklare tekniske løsninger for ikke-tekniske folk. Man tror man er krystallklar, men man må bare respektere at forutsetningen for å forstå noe er veldig forskjellige.

– Finnes det noen praktisk løsning på å unngå at kunder bygger videre på dine xhtml, css og scriptfiler selv eller hos en annen underleverandør?

– Jeg koder ikke noe i xhtml og css på et nivå som gjør dette til noe problemstilling. Da er det viktigere for meg å beskytte kildefilene til Flash og design. Man må være flink til å pleie sine kunder og kanskje ta kontakt med dem etter en stille periode og minne dem på hvem som har levert jobben for dem og som dermed også bør få utvikle den videre.

Det er vel mer psykologi enn en teknisk løsning.

Men jeg hadde ett tilfelle hvor jeg hadde laget noen animasjoner i flash for en kunde i Norge. 6 mnd etterpå ville en partner av dem bruke samme animasjoner på sine sider i England. De kunne ha fått dem direkte fra kunden, men de gikk heldigvis via meg og jeg fikk solgt de samme animasjonene på nytt og økte fortjenesten.


Jan Thomas er frilans multimediedesigner og kan kontaktes via nettsidene Juicy.no. Skjermskuddene i artikkelen er fra jobber han har gjort i Flash, Dreamweaver og AfterEffects.

6 kommentarer

  • Steven sier:

    «Jeg eier rettighetene til designet, og kunden eier de ferdig produserte sidene. Kunden har da ikke lov til å justere designet med en annen leverandør, men kan oppdatere innholdet fritt.»

    Nå er du litt ute og kjører vel.
    Kunden betaler DEG for å lage et design for dem. Kunden har derfor alle rettigheter til designet.

    Når det kommer til XHTML / CSS / PHP / .net kode for nettsider, så vil jeg si at kunde har alle rettigheter på dette også, så sant du ikke har skrevet en kontrakt hvor det står noe annet.

    Unntaket er om du har laget egne moduler / biblioteker / programmer som du bruker til produktet. Dette beskytter du gjennom å lage bin filer eller obfuscater.

    Jobber man med en 5 års kontrakt (utvikling + vedlikehold), er det jo kalrt at andre firmaer ikek kan komme inn og endre kode.
    Men har man ikke kontrakt eller kontrakten har utgått, kan kunde gå til hvem som helst for å endre sidene / designet.

  • Hansson sier:

    Her avhenger det selvsagt av hvilken avtale man har med oppdragsgiver. Men ifølge opphavsrettslovgivningen er nok ikke Jan Thomas ute og kjører. Han har disse rettighetene i utgangspunktet, fra det øyeblikket han designer/skaper/lager produktet. Så er det opp til ham å gi dem fra seg – eller ikke. Jo mindre du gir fra deg, desto større muligheter for inntjening. Jeg tegner illustrasjoner på oppdrag fra kunder, og de betaler meg for hele jobben. Likevel er det jeg som beholder de fleste rettighetene. Jeg gir meget sjelden fra meg alle rettigheter, og gjør jeg det betales det ekstra for dette. Jeg selger gjerne illustrasjonene til andre selv om de i utgangspunktet ble bestilt av en annen kunde. Dette er kjernen i lisensieringsmodellen man jobber etter for å regulere salg av «varer» det knyttes opphavsrett til.

  • Hansson sier:

    Om opphavsretten til xhtm/css/php kommenteres dette grundig av advokat Øystein Flagstad i frilansboka http://www.frilansboka.no. I utgangspunktet har du alle opphavsretter til «eksekverbar kode», selv om den er kjøpt og betalt av kunde, og selv om den er basert på et ferdigskrevet programspråk som php eller et rammeverk som rails.

  • Steven sier:

    Dersom det i kontrakten står at utvikler skal ha alle rettigheter på kildekode og design, så skal jo kunde betale mindre. For det betyr at alle endringer i ettertid må utføres av utvikler.

    Men har man ikke en avtale, eller det ikke står spesifikt i avtalen at utvikler har alle rettigheter, da er det oppdragsgiver som har alle rettigheter.

    Dette gjelder spesielt design. Kan ikke tenke meg noen firmaer, med litt innsikt, som er villig til å si fra seg rettigheter til designet og ergo sin identitet på nettet.

    Men lager man en produktpakke som f.eks. et CMS, egne biblioteker osv, så har man alle rettigheter så klart.

    Hmmm.. kanskje du har lyst til å gi oss et utdrag som kommenterer xhtm/css/php biten?
    Med henvsinig til lovparagrafer?

  • Hansson sier:

    De færreste webdesignere lager designmanualen for et firma. Logo osv. eies selvfølgelig av firmaet selv. Her snakker vi om selve sammenstillingen av nettstedets utseende og funksjonalitet. Du snur ellers alt opp ned. Hvis du leser Lov om Opphavsrett og følger litt med i hva som er praksis, vil du se at det er designer/utøver som innehar ALLE rettigheter til det motsatte er bevist (altså avtalt gjennom skriftlig avtale). Derfor, så lenge ikke noe annet er avtalt, er det FRILANSEREN som innehar samtlige rettigheter til sitt eget arbeid! Frilanseren skal ha riktig betalt i utgangspunktet – og så skal kunden betale i TILLEGG for ekstra rettigheter, ikke motsatt slik du skisserer.

    De fleste firmaer vil nok kreve at du gir fra deg absolutt alt, men det er jo også forretningslivets natur. På samme måte må man kunne forvente at ikke alltid frilanserne står med hatten i hånda, men faktisk prøver på sin side å kare til seg så mye som mulig de også.

    Det er ingen forskjell på «produktpakke» eller «nettsted» eller noe annet. Du har rettighetene til ditt eget arbeid. Basta. Det er grunnlaget for at du i det hele tatt er frilanser, og ikke arbeidstaker hos et firma. Hvis firmaet krever at du jobber som en hvilken som helst arbeidstaker, bør du ta det opp med dem og fortelle dem hvor skapet skal stå. Lønnsarbeidere har selvfølgelig ingen rettigheter i forhold til sitt eget arbeid for arbeidsgiver, med mindre det gjelder patenter, oppfinnelser eller andre spesielle ting med høye inntjeningsmuligheter. Mange frilansere misforstår og fortsetter å jobbe som om de var ansatte, selv etter at de ble en selvstendig forretningsenhet.

  • Mia sier:

    Dette har jeg skjønt er et omstridt tema. Får noen av dere tid og lyst må dere gjerne se diskusjon på dette i bloggen min. Der diskuteres det heftig nå 😀

    http://www.miaholte.com/hvem-eier-et-webdesign/

1 Trackback

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *