Frilanshelse: Øvelse i kroppsbevissthet

For en frilanser er det viktig å kunne ta vare på seg selv og sin egen helse i en hektisk hverdag. Her kan Alexanderteknikken være en hjelp. Du kan bruke den når som helst og hvor som helst.

Oversikt over Alexanderlærere i Norge: www.alexanderteknikk.no

Å lære Alexanderteknikken ligner det å lære å spille et instrument. Du forventer ikke å lære å spille fiolin ved å lese om hvordan du gjør det, derfor vil du heller ikke lære Alexanderteknikken ved å lese denne artikkelen. Men jeg vil gi deg noen konkrete tips for at du kan ta enda bedre vare på deg selv.

Observere egne bevegelser

Måten å tenke på kan brukes i hvilken som helst aktivitet du gjør. Det er en utfordring å observere egne bevegelser under jobbing ved pc eller andre aktiviteter som krever mye oppmerksomhet. Men det er mulig i korte glimt, og kan bidra til å bevare potensialet for bevegelse og motvirke at du stivner.

Etter nærmere 8 år som lærer i Alexanderteknikk har jeg erfart at en god hjelp på veien til økt kroppsbevissthet er å bli bedre kjent med skjelettet, og særlig det å bli mer bevisst på hvor leddene er. Bevegelse skjer der det er ledd. Unødvendig spenning hemmer bevegelser, og det å tillate bevegelse kan være en enkel måte å unngå en del unødvendige spenninger på.

Bli kjent med leddene

Vet du hvor de viktigste leddene er? Du skal få litt hjelp til å finne noen av dem:

alexander1.jpg

Leddet mellom hode og ryggsøyle finner du ved å sette en finger like nedenfor hvert øre, rett bak kjeven og foran beinkulen bak øret (som er feste for muskler). Mellom fingertuppene dine har du nå leddet der hodet hviler på ryggsøylen. I dette leddet kan du gjøre en liten nikkebevegelse.

Flytter du den ene fingeren til like under nesetippen vet du sånn omtrent hvor leddet er i forhold til ansiktet ditt. Hodet ditt er tyngst foran hode-nakkeleddet. Det betyr at du alltid må ha noe spenning i nakken for å balansere hodet. Du er alltid ute etter å ha minst mulig spenning, men samtidig ha hodet «“på toppen»”.

Et eksperiment

Føler du på bakhodet ditt fra ørene og bakover kan du kjenne området som er feste for mange muskler. De dype musklene under, som du ikke kan kjenne, er blant de mest følsomme i hele kroppen. De balanserer hodet og gir viktig informasjon til hjernen.

Du kan gjøre et lite eksperiment: Hold ei hånd med håndflaten opp og med lett krummede fingre. Legg ei lita bok på fingertuppene og gå litt rundt. Du vil merke noen små bevegelser mellom boka og fingrene. Lignende små bevegelser skjer i nakkeleddet uten at du merker det. Bevegelsene registreres av de følsomme musklene og er viktig for balansen. Derfor er frihet i leddet mellom hodet og nakken avgjørende for god balanse og bevegelse.

Stiv i blikket?

Øynene er også viktig for balansen. Hvis du blir stiv i kroppen er du vanligvis stiv i blikket også. Mange finner det nyttig å legge merke til hva de ser i ytterkantene av synsfeltet, uten å fokusere på det. Det kan gjøre blikket mer levende og har innvirkning på spenningsmønsteret i kroppen.

Når du snur hodet for å se på noe, som du ofte gjør som en del av andre bevegelser, bruker du mange ledd nedover i nakken.

Hvis nakken din er fri, er hodet ditt fritt til å følge øynene.

Kjeveledd og hofteledd

Andre ledd du bør vite om er kjeveleddene, som er rett foran ørene. Kjeveleddene er ganske nærme hode-nakkeleddet og disse påvirker hverandre lett.

Hofteleddene bør du gi deg god tid til å finne. Hofteleddet er ikke der hoftekammen er, men lenger ned, og ganske langt inne og omgitt av mye muskler. Knær og ankler er mye lettere å kjenne, det samme er skuldre, albuer og håndledd.

Men du har enda et armledd som må nevnes – leddet mellom kragebein og brystbein. Dette leddet forbinder armen med kroppen. Skulderbladet ligger bare og flyter på baksiden, der er det ikke noe ledd. Skulderen er ganske bevegelig i forhold til resten av kroppen.

Tillate bevegelser = unngå spenninger

Skjelettet er et fantastisk byggverk. Du kan lære mye om hvordan vi er ment å fungere ved å studere det.

Uten oppmerksomhet kan du ikke endre noen ting, alt vil gå i sitt vante spor.

Skjelettet ditt beveges der det er ledd. Som jeg nevnte kan det å tillate bevegelser være en enkel måte å unngå unødvendig spenning på.

Forsøk dette: Beveg armene i store sirkler mens du sitter. Hvis bena dine ikke er for anspente kan du merke små passive bevegelser i hofte-, kne- og ankelledd.

Hvorfor blir du stiv i nakken?

Det er lett å merke bevegelsene når du beveger deg mye. Men når du sitter i ro beveger du deg også, fordi du balanserer. Å balansere er å bevege seg. Hvis du ikke balanserer, vil du bruke for mye spenning for å holde deg oppreist. Det er da du blir stiv i nakken.

Å tøye ut nakke og skuldre kan være nødvendig iblant, men det er bare en midlertidig løsning. Du må gjøre noe med årsaken til at nakken ble stiv. Du må bevare frihet og balanse mens du gjør det du gjør.

Hvordan skal du oppnå det? Du har ett eneste arbeidsredskap som duger, og det er din oppmerksomhet. Frederick Matthias Alexander (opphavsmannen bak teknikken, red. anm.) utviklet en praktisk måte å bruke oppmerksomheten på som noen ganger blir beskrevet som å «tenke i aktivitet».

alexander2.jpg

Musklene dine gjør bare det de får beskjed om. Beskjedene kommer fra hjernen din, fra tankene dine. Oppmerksomheten er den «våkne» delen av tankene. Bare gjennom aktiv oppmerksomhet kan du gjøre endringer i måten du gjør ting på.

Uten oppmerksomhet kan du ikke endre noen ting, alt vil gå i sitt vante spor.

Øvelse

Her er en veldig nyttig øvelse: Å observere bevegelsen i leddene dine når du går.

Når du bare går fra A til B har du vanligvis anledning til både å være oppmerksom på omgivelsene og på deg selv. Du kan observere bevegelsene i de store leddene, særlig beina og armene. Du kan også legge merke til rotasjonbevegelser i ryggsøyla, og observere det som skjer mellom føttene og bakken.

Det er ikke meningen du skal gjøre noe ekstra, du er heller ikke ute etter å «slappe av», bare være bevisst det som skjer.

I løpet av en dag går du mange, mange ganger. Om du noen av gangene, selv om det bare er for noen få øyeblikk, er bevisst bevegelser i leddene, vil det bidra til utvikling av sterkere kroppsbevissthet. Du vil bli bedre kjent med skjelettet og hvor leddene er, og samtidig øver du opp en inkluderende og fleksibel oppmerksomhet.

Økt oppmerksomhet kan øke strømmen av informasjonen hjernen har å jobbe med for å sikre balansen. Bedre balanse gir friere bevegelser.

En av de nyttigste aktivitetene å være oppmerksom i er fysisk trening. Trening er alltid sunnest når du bruker kreftene mest mulig hensiktsmessig. Det kan du bare oppnå gjennom tilstedeværelse.

Illustrasjoner: Istockphoto

3 kommentarer

  • Lise sier:

    Å så bra! 🙂 Det med nakken gav meg en skikkelig aha-opplevelse, og jeg kjente spenningene gi slipp med en gang jeg klarte å fokusere og få hodet i riktig posisjon! Tusen takk! 😀

  • Fint!
    Høres ut som du fant tilbake til et mer naturlig forhold mellom hode og nakke. Selv vil jeg ikke bruke beskrivelsen «riktig posisjon» fordi det ofte fører til at hodet holdes for mye fast med musklene. Hodet må kunne beveges fritt.
    Små barn har en fri hodebalanse. Med årene får vi uvaner som betyr at vi gjør unødvendige ting med hodet og nakke. I Alexanderteknikken er vi ute etter avlære uvanene slik at vi finner tilbake til det vi engang hadde som barn.

    Vennlig hilsen
    Halvard

  • Lise sier:

    Takk, det er et viktig poeng, jeg har kjent den tendensen. 🙂 Nå må jeg bare repetere tilbake til den posisjonen nok ganger til at det blir førstevalget og det naturlige. 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *