Frilanser og mamma [del 3]

I forrige sak fortalte jeg om å ha barn hjemme samtidig som du jobber på hjemmekontor. Klarer du å sjonglere mellom oppgavene merker du raskt at det er flere fordeler enn ulemper.

For min del var også søvn og late morgener avgjørende for valget jeg tok om å jobbe hjemmefra. Thea er et B-menneske, uten tvil! Hun kan sove til kl. 10 om morgenen, selv om vi legger henne senest 20.00.


Det lille B-mennesket er en virvelvind når hun er våken. Mamma må jobbe effektivt hvis hun skal få gjort noe mens avkommet er våkent.

Dette har ført til at vi kan kose oss med lange frokoster, og vi tegner ofte ved bordet. Av og til bomber hun journalistblokken min med streker og rundinger og krøller arkene i den, men som oftest er jeg smart nok til å finne fram den store rableblokken til henne.

Dette er bare en sjarmerende bit av hverdagen vår, som for eksempel ser slik ut:

  • 09.00 og 09.45 – Vi er oppe av sengene våre og badet står for tur. Dusjen får vente. På med joggebukse og en slitt t-skjorte.
  • 10.00 – Jeg lager frokost til Thea og kaffe til meg, mens hun finner leker og løper rundt meg som en sputnik.
  • 11.00 – Ferdig med frokost. Thea sitter å ser i en bok eller tegner mens jeg sjekker og svarer på e-poster. Men hun er ikke helt den tålmodige typen så det blir en kjapp sjekk.
  • 11.30 – Vi sitter oss i stua med alle lekene (som vi nesten aldri får ryddet opp fra stuegulvet) og leker litt, synger, tegner og har av og til TV på, enten på Disney Channel eller TV3.
  • 12.30 – Vi kler oss og går ut. Enten til skogen eller på lekeplassen. Thea elsker å gå ute. Full fart! Og jeg har bare litt godt av litt luft i ansiktet.
  • 13.30 – Sovetid! Som oftest sovner hun fint i vogna rett utenfor, men av og til blir det til at jeg må ta henne inn igjen å prøve igjen etter en stund. Når hun først er sovnet, sover hun gjerne et par – tre timer. (Sovehjerte!)
  • 14.00 – Endelig en dusj! Jeg tar så telefoner jeg må, lager ny kaffe og spiser gjerne litt mat. Sjekker og besvarer e-poster igjen og skriver eventuelt videre eller ferdig på saker jeg holder på med. Jeg passer på å få tatt litt klesvask og å rydde litt, men det blir lite.
    Når samboeren min er hjemme 14:45 (han jobber én uke tidligvakt og en uke senvakt) har han Thea mens jeg reiser ut å tar intervjuer hvis jeg har det. Hvis ikke spiser vi middag sammen og koser oss alle tre.
    Jobber samboer senvakt, og jeg har det kjempehektisk, tyr jeg til barnevakt noen timer én eller to dager. Det har vi bare godt av alle sammen.
  • 16.00 – Thea er våken og får mat, kos, stell og vi leker eller går ut etter en stund.
  • 19.00 – Kveldsmat, bad og legging. Litt rydding av kjøkken, klær og leker før jeg setter meg for å jobbe, så og si uavhengig av om samboer er hjemme. Har jeg saker som skal ferdigstilles gjør jeg det, viss ikke jobber jeg mye med ideér og gjør en del research. Sender ut stoff til potensielle kunder.
  • 23.30 – Sitter fortsatt og jobber, men har som oftest tatt en del pauser innimellom. Noen dager er det favorittprogrammer på TV og da slapper jeg godt av før jeg planlegger og organiserer de neste dagene. Samboer kommer hjem (i senvakt-uken) og vi prater om dagen, uken og om Thea.
  • 24.00-01.30 – Mellom disse to klokkeslettene legger jeg meg. Har jeg mye å gjøre sitter jeg gjerne og skriver til halv to, men prøver å være flink å la eventuelle rester ligge til dagen etterpå.

Støtte fra familien

Å ha minst én nær deg, for eksempel samboer eller mann, som støtter deg i frilansingen, i valget, i hverdagen og i jobben generelt – er veldig viktig.

Jeg husker jeg spurte min samboer flere ganger om hva han tenkte. Hva han trodde jeg passe til og hvordan jeg skulle finne ut hva jeg skulle gjøre i fremtiden. Hver gang svarte han: Gjør det som du føler at du vil, gjør det du liker.

Dette har gjort at det var lettere å ta avgjørelsen på hva jeg ville være. Hans støtte og engasjement i arbeidet mitt har betydd utrolig mye. Vi har vært sammen i 6 år nå, og bodd sammen i 5 1/2. Man kan trygt si at vi leser hverandre. Men å spørre ham om ideér til hva jeg kan skrive om, det nytter ikke!

Lage egne saker

Jeg merket etter en stund som frilanser at man må henvende seg på en helt spesiell måte til dem du ønsker skal være interessert i saken. Det holder ikke med bare bilder, eller bare to setninger om hva som er planen. De fleste redaktører vil helst ha ferdig stoff, noe jeg også nevnte i forrige artikkel.

På grunn av dette begynte jeg å bevege meg i en ny retning. Jeg fikk kontakt med mennesker selv som var villige til å stille opp i intervjuer eller boligreportasjer. Dette var noe jeg annonserte etter i avisen og etterlyste på et par nettforum.

cathfoto1.jpg
Stoff om hjem og interiør er et av interessefeltene mine.

På samme tidspunkt pratet jeg med redaktøren for et interiørmagasin som blant annet nevnte at hun trengte en kjøkken- og en badreportasje. Her hadde jeg plutselig et konkret utgangspunkt. Jeg følte meg derfor tryggere da henvendte meg til folk.

Jeg er flink til å surfe på nettet og kom over en dame fra Stord som er fotograf og driver et foto- og designfirma. I tillegg er hun så glad i interiør at spesielt kjøkkenet hennes var midt i blinken for meg og interiørmagasinet.

Jeg kontaktet henne med en gang, og hun takket ja til å stille opp. Bilder ble sendt redaktøren og hun sa ja. Jeg hadde solgt min aller første idé! Ved prisfastsettelse sa redaktøren at for et kjøkken betalte de mellom sånn og sånn. Vi ble enige om pris per side, og pris per side som kom i tillegg til det som var avtalt. Jeg skrev min første kontrakt med en oppdragsgiver og var storfornøyd.

Denne saken blir ferdigstilt i løpet av juni, men vil ikke bli publisert før i vårutgaven av magasinet, i 2009.

Tryggere på meg selv

Etter dette ble jeg tryggere på meg selv. Jeg ønsket nå å gjøre min helt egen sak, og et greit utgangspunkt her var å ta opp igjen en avissak jeg hadde gjort tidligere. Denne handlet om at en barnehage hadde ansatt sin egen kokk for å forbedre kostholdet blant barna etter de nye retningslinjene fra Helsedirektoratet.

Jeg nevnte ideén min for et par relevante blader. Ingen var interesserte forløpig. Jeg bestemte meg for å gjøre saken uansett og kontaktet så Heldedirektoratet for uttalelser fra dem, samt styreren ved barnehagen jeg hadde tatt utgangspunkt i.

Begge disse var veldig positive til saken og med en gang den var ferdig, ringte jeg redaktøren i BabyMedia – et nettsted for gravide og mødre med fler. Hun ble veldig interessert og kjøpte inn saken med det samme. Så da hadde jeg solgt min andre sak, og var bare enda mer motivert.

Redaktøren ba meg forøvrig om å komme med stoffidéer til nettstedet. Det var tydelig at hun kunne tenke seg å kjøpe flerecathsitat3.gif artikler. Opplever man dette er det bare å stå på alt du kan og komme med idéer. Men pass på at ikke ideene stjeles og gis til andre journalister! Det kan være en fordel å holde kortene så tett til brystet du kan uten at det går ut over sjansene dine til å få solgt inn idéen.

Jeg gjør fremskritt!

Underveis har jeg merket store forskjeller hos meg selv. Jeg er tøffere; jeg kan presentere meg og saken min på en måte som gjør at redaktøren oppfatter meg som seriøs. Ved mine første kundeavtale var jeg så nervøs at jeg holdt på å svime av, husker jeg.

Jeg skriver også mye bedre. Og ikke minst fortere. Det blir mindre eller ingenting å rette på, og de som leser er fornøyde og kommenterer at det ble flott og lignende.

Jeg er også mer bevisst på priser og kontrakter enn hva jeg var før, og jeg vet med meg selv at avisjobber ikke er så kjekke (kun basert på personlig erfaring) at det rett og slett ikke passer så godt for meg. Jeg trives best med mine egne saker, men det betyr ikke at jeg aldri kommer til å gjøre faste oppdrag for aviser igjen, for det vil jeg nok.

I første omgang er planen videre å jobbe mer med hjertesaken min, interiør. Nå har jeg en fot innenfor i et interiørmagagasin, noe som gir meg mer motivasjon.

Jeg ønsker også å gjøre mer for medier som skriver om barn og alt rundt dette temaet. For en småbarnsmamma-frilanser er naturlig nok dette er også en hjertesak.

1 Trackback

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *