Fersk og fryktløs (del 1)

Jeg: Hei, jeg heter Gneis og er arbeidsnarkoman.
Du:
Hei, Gneis!

Tja, det er vel ikke helt urealistisk at jeg blir nødt til å starte opp Anonyme Arbeidsnarkomane med tid og stunder (men det er jo en slags gründeridé det også!). Jeg er da en rykende fersk skribentfrilanser som startet eget foretak for under en uke siden, og i denne serien har jeg tenkt til å dele oppturer, nedturer, dyrekjøpte erfaringer, aha-opplevelser og annet som kan være av interesse og nytte. Dessuten gir det meg verdifull trening i bloggformatet, som jeg aldri har vært borti før.

Pseudonym mot Google

Siden jeg mest sannsynlig får en del amatørmessige blemmer å skrive om fremover, bruker jeg pseudonym slik at de hellige Kundene ikke kan google seg frem til hvilken risiko de løper ved å hyre meg.

For dere arme sjeler som måtte ha en så fattig kulturbakgrunn at dere ikke kjenner til Prinsesse Gneis, kan jeg opplyse om at hun er en svært handlekraftig, sterk og litt usivilisert figur fra Donalds univers. Møter hun en gretten tiger på sin vei, kan du være sikker på at den ligger pal og mjauer unnskyldende innen hun har passert.

I hvor stor grad jeg egentlig kan identifiseres med denne jernkvinnen, og i hvor stor grad jeg bare skulle ønske at jeg kunne identifiseres med henne, lar vi være et åpent spørsmål.

Bratt kurve

Over til refleksjonene omkring den siste ukens hendelser. Jeg hopper over detaljene om de formelle affærene som registrering av foretaket og lignende, det finnes allerede mye bra stoff om dette her på nettstedet. Læringskurven har vært bratt, men brattere skal den helt sikkert bli.

Lærdom fra uke 1

Noen punkter om hva jeg vet nå, som jeg skulle ønske jeg visste for en uke siden, skal jeg klare å skrape sammen slik at andre kan få en glattere start:

1) Hvis du har tenkt til å lese Frilansboka av Atle Hansson (noe jeg på det sterkeste anbefaler) er det lurt å begynne i god tid før du starter opp. Sent er selvsagt bedre enn aldri, men tidlig er definitvt best. Hadde jeg fulgt dette rådet hadde jeg for eksempel sluppet å innse i ettertid hvor amatørmessig korrespondansen med min første betalende kunde må ha fremstått. I verste fall kan dette ha kostet meg noen fremtidige oppdrag.

2) Tro på rådene du får av mer erfarne yrkesutøvere. Hvis du vet best, vet de bedre. Jeg sendte noen halsbrekkende e-poster med hastespørsmål angående prissetting og leveringsbetingelser til et lite knippe frilansere, og var så heldig å få de raske svarene jeg tryglet om. Det var bare det at jeg ikke klarte å ta dem til følge. Jeg syntes, i likhet med de fleste ferskinger, at jeg ikke kunne ta meg så mye betalt som jeg ble rådet til. Jeg skjønte at jeg syntes feil da kunden ble mer begeistret enn hva ønskelig er for prisnivået mitt. I tillegg ble jeg, fornuftig nok, anbefalt å bare selge stoffet til én gangs publisering. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest om at det er viktig å passe på hvilke rettigheter man selger. Likevel erklærte jeg unntakstilstand da det var mitt materiale som plutselig skulle få ny eier, og jeg lot være å nevne rettigheter med et ord.

3) Vær flink til å prioritere. Hele situasjonen kan virke ganske overveldende, og i hvert fall i mitt tilfelle føles det nesten som å være rusa på foretaksetablering. Jeg får gode og dårlige idéer i ett kjør (blant annet har jeg begynt å våkne for å skrive ned ting midt på natta), og må få kjøpt meg en lydopptaker som kan henge rundt halsen snarest så jeg slipper alle lappene med kråketær som flyter overalt. Som en følge av idéskredet kan det være vanskelig å holde fokus på å gjøre ting i riktig rekkefølge. Hvis jeg skal følge mitt eget råd bør jeg for eksempel avslutte dette innlegget pronto, og fortsette med den reportasjen som har deadline om få dager.

Som sagt, så gjort!

(Prinsesse Gneis er tegnet av Victor Arriagada Rios for The Walt Disney Company. Tjuvlånt via Wikipedia.)

3 kommentarer

  • Ole M sier:

    Interessant lesing =) Blir sikkert spennende å lese fortsettelsen.

  • _christina_ sier:

    bra skrevet og veldig interessant å lese. Jeg kan forsåvidt relatere til det du skriver. Jeg er også en nyoppstartet frilans journalist, men starter litt mer i det forsiktige. Tar Atle Hansons råd (forfatter av Frilansboka) og jobber med dette på fritiden. Jeg er sikker på at jeg vil fortsette å lese dine innlegg og håper du fortsetter å dele fremtidige erfaringer med oss 😀

  • Grethe Hald sier:

    Hei og velkommen til tøffe tider!
    Bare et lite tips;
    Husk at det ikke heter » tenkt TIL å..», ei heller «frilans journalist», (i kommentar) -særskriving av slike ord er ikke riktig på norsk; i ett ord eller bindestrek.
    Lykke til, men ikke slurv med språket, så kan starten på karrieren bli enda bedre!
    Hilsen Grethe, Frilanser i 25 år.

1 Trackback

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *