Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) foretok for noen år siden en spørreundersøkelse om forbrukstrender. Der ble nordmenns bruk av forbrukslån uten sikkerhet kartlagt.
Enda spørreundersøkelsen fra 2015 er noe utdatert gir den oss fortsatt en god pekepinn på hvordan folk disponerer lånene sine. Som kjent kan man bruke et lån uten sikkerhet til det man selv vil, uten at bankene blander seg inn i avgjørelsen.
Denne aldersgruppen tar opp mest i lån
Tall fra undersøkelsen viser at forbrukslån er vanligst blant personer i aldersgruppen 30 – 44 år. Det opplyses også at inntekt og utdannelse påvirker hvilke brukergrupper som tar opp lån uten sikkerhet.
Ikke overraskende fremkommer det at høy utdannelse og inntekt har en direkte negativ korrelasjon med sannsynlighet for å ta opp forbrukslån. Det er forståelig ettersom velstående husholdninger har et lavere finansieringsbehov.
Slik disponeres pengene
Rapporten viser at låntakerne bruker pengene sine på en rekke forskjellige måter, inklusive møbler, feriereiser og oppussing av eget hjem.
Merk: Noen av kategoriene er vage, med manglende detaljer om bruksområdet.
Generelt forbruk
Hele 33% svarte i undersøkelsen fra 2015 at de brukte lånet sitt til forbruksvarer. Med forbruksvarer menes utgifter som mat, dagligvarer, klær, elektronikk, mm. Møbler og hvitevarer inngår også i denne kategorien.
Statistikken viser samtidig en nedadgående forbrukstrend. Det korrelerer med en redusert vekst i lån uten sikkerhet og lavere profittmarginer hos bankene.
Refinansiering og nedbetaling av gjeld
30% av respondentene oppga refinansiering som bruksområde når de tok opp forbrukslån. Her siktes det til refinansiering av gammel gjeld fra dyre mikrolån, kredittkort og finansiering av varer.
Enda forbrukslån er kjent for å ha en høy rente kan det være penger å spare ved å samle alle lånene hos en og samme bank, noe mange drar nytte av.
Økonomisk buffer til uforutsette utgifter
Mye tyder på at forbrukslån uten sikkerhet også hyppig benyttes som en økonomisk buffer i dårligere tider. I undersøkelsen oppga 20% at dette var det viktigste bruksområdet når de lånte penger.
Med “uforutsette utgifter” siktes det til store engangskostnader som oppstår uventet. Det kan være ting som reparasjon av bil, hustak og lignende. Det tyder samtidig på at en stor andel av låntakerne ikke har en egen sparekonto med oppsparte penger.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Flere bruksområder
Nordmenn bruker også lånene sine til å finansiere andre kostnader, utover de som er nevnt så langt.
Det inkluderer kategorier som:
Feriereiser
Finansiering av feriereiser til utlandet utgjør også en betydelig andel av den totale bruken. Blant respondentene oppga 17% at de brukte forbrukslån uten sikkerhet til dette formålet.
Mye av dette kan sannsynligvis linkes opp mot tidspunktet for utbetaling av feriepenger, som ankommer sent på året. Låntakere velger å finansiere turen på et tidlig tidspunkt for å dra nytte av rabatterte priser hos turleverandørene. Deretter betaler de ned gjelden når feriepengene utbetales.
Oppussing av bolig er også populært
I undersøkelsen svarte 14% av deltakerne at de brukte forbrukslånet sitt til oppussing eller oppgradering av bolig. Også oppgradering og vedlikehold av hytte og fritidseiendom er inkludert.
Nordmenn ligger forøvrig i verdenstoppen når det kommer til oppussing av egen bolig. I 2017 brukte vi over 68 milliarder kroner på å renovere hjemmene våre. En stor andel av disse utgiftene finansieres altså av forbrukslån.
Flere detaljer om bruken av lån uten sikkerhet finner du her: https://www.billigeforbrukslån.no.
“Annet”
Den siste kategorien ble klassifisert som “annet”, uten at det ble spesifisert nærmere. Sannsynligvis er det snakk om ymse typer finansiering av kjøp, for eksempel av bil, MC og lignende.
Det kan f.eks også være snakk om personlig næringsdrivende som tar opp kortsiktige firmalån på denne måten. Målt i prosenter svarte 13% av deltakerne “annet” på spørsmålet om bruksområde.
Noe informasjon mangler
En viktig komponent mangler fra undersøkelsen. Da siktes det til størrelsen på den norske forbruksgjelden. Det nye norske gjeldsregisteret slapp tall i siste halvdel av 2019 som viste at forbrukslån uten sikkerhet hadde tippet 170 milliarder kroner. Det er betydelig høyere enn myndighetenes opprinnelige anslag på 117 milliarder kroner.
Gjeldsregisteret har også kommet på et kjærkomment tidspunkt. Inntil lanseringen har ikke bankene klart å kontrollere hvor mye forbruksgjeld som er blitt innvilget til hver låntaker. Bankene har manglet en metode for å kommunisere med hverandre for å se hva kredittsøker har tatt opp i gjeld hos andre. Det førte til at noen personer tok opp uforholdsmessig høye lån i flere banker, som overskred retningslinjene fra Finanstilsynet.