10 råd for konflikter om opphavsrett

Noen har stjålet et bilde fra deg og publisert det på nettet, eller kopiert en artikkel og trykket den under sitt eget navn. Her er 10 tips til hva du bør foreta deg.

  • Sikre deg best mulig bevismateriale. Ta skjermutskrifter og lagre nettsider lokalt på datamaskinen din. Ikke vent til arbeidet ditt tas ned fra nettet noen dager seinere, da er det for seint. Skaff deg et eksemplar av publikasjoner som er trykket på papir.
  • Fastsett et fornuftig pengekrav. Et for høyt krav kan virke i din disfavør i en eventuell rettssak. Del gjerne kravet opp i vanlig honorar og ekstrahonorar for ikke-avtalt bruk.

(Saken fortsetter under bildet)

Andreas H. Lundes Flickr-foto med Creative Commons-lisens ble misbrukt hele åtte ganger av samme publikasjon i 2009. Han sendte faktura og fikk til slutt betalt. (Faksimile fra Flickr.com)

  • Finn ut hvem som har øverste redaktøransvar. Det er utgiver som er ansvarlig overfor deg, ingen andre. Hvis det ikke er redaktør, er det eier av selskapet som er ansvarlig. For anonyme nettsteder kan selskapet som eier nett-tjeneren stilles ansvarlig (i Norge i hvertfall) etter e-handelsloven.
  • Ta kontakt og presenter pengekravet ditt på en saklig måte. La motparten få forklare hva som har skjedd.
  • Send faktura hvis dere er enige om at det skal betales erstatning. Betales den ikke sender du den til inkasso. (Artikkelforfatteren har vært med å utvikle Conta Inkasso, et nettbasert system for egeninkasso. Dette er den rimeligste og beste måten å løse saken på og passer godt for frilansere. NB! Du kan ikke sende inkassokrav hvis motparten bestrider kravet skriftlig. Da må saken innom Forliksrådet. Dette fikser også Conta Inkasso for deg.)
  • Ikke enige? Send faktura likevel. Legg ved et formelt brev som forklarer saken og eventuelt konsekvensene av at de ikke gjør opp for seg. Hvis du er medlem av Norsk Journalistlag eller en annen organisasjon som kan tenkes å støtte deg med advokat ved en eventuell rettssak, bør dette avklares på forhånd. Du opplyser da i brevet at du har din organisasjon i ryggen. Send brevet rekommandert slik at du kan bevise at det ble sendt.
  • Ta kontakt med advokat eller rettshjelper (rimeligere enn advokat, se neste punkt) for å få bistand til videre saksgang. Kontakt din interesseorganisasjon hvis du er medlem, de kan kanskje gi deg fri advokat.
  • Rettshjelpere gir noen ganger hjelp over Internett eller telefon. Webjuristene.no kan svare på korte spørsmål for en fast, lav pris, og har ellers en noe lavere timepris enn advokatkontorene. Jurister kan vurdere om du bør gå videre med saken din. I mange tilfeller er det innlysende at du skal gå videre, fordi det ikke er tvil om at du er blitt utsatt for brudd på opphavsretten din.
  • Kjemp en felles kamp. Det skal ikke lønne seg å stjele. Ta bryet med å prøve saken din for Forliksrådet. Andre frilansere vil takke deg for at du statuerer et eksempel. Det koster deg 860 kroner, og dette kan du kreve tilbakebetalt fra motparten.
  • Sett strek i tide. Sjansene er store for at du enten vinner saken eller får tilbud om et forlik. Får du tilbud om forlik har du kanskje en del advokatutgifter allerede, med mindre du kjører saken selv. Tiden er kanskje moden for å ta pengene og stikke, hvis beløpet er stort nok til å dekke alle utgifter, inkludert erstatningssummen, retts- og advokathonorar.

Artikkelen er basert på et utdrag fra «Frilans! En komplett håndbok for frilansere (og for deg som vil bli det)»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *