— Jeg prøver å ikke se så mye på andre illustratører. Jeg liker ikke at vi skal gjøre det samme, sier Gunnlaug Moen, som kanskje er best kjent for sine særpregede illustrasjoner for Dagbladet.
Navn: Gunnlaug Moen (34)
Arbeidsfelt: Avistegning, bok- og magasinillustrasjon, grafikk og animasjon
Bakgrunn: Bachelor i illustrasjon fra Birmingham Institute of Art & Design i England fra 1996 til 2000, fast illustratør i Dagbladets helgemagasiner
Frilanser siden: 2000
Nettside: www.gunnlaug.co.uk
— Du er jo mest kjent for illustrasjonene dine i Dagbladets helgeaviser (Lørdag side 4/ SøndagsMagasinet). Hvordan fikk du den jobben?
— Ekstremt god timing, og så håper jeg de likte tegningene mine. Jeg hadde startet opp som frilanser offisielt 1. oktober 2000, i et jobbfellesskap i Brimingham, England. Det første jeg gjorde var å sende ut en A4-folder til alle som jeg kunne tenke meg å jobbe for i Norge, blant annet en til Hege Duckert som da var redaktør i nyoppstartede Magasinet. 6 uker senere ringte det en mann som het Ole fra lederavdelingen i Dagbladet. Arne Nøst hadde akkurat sluttet med jobben han hadde hatt i en årrekke, og de så etter en ny tegner. Jeg hadde 4 dager på å lage 6 illustrasjoner, jeg leverte dem på 3. En av dem var vignetten til Lullen på lørdag som var på side 3 i 3-4 år tror jeg. Jeg var i konkuranse med 4 andre, vet ikke hvem disse er.
Jeg vet at Dagbladet tok en stor sjanse da de ansatte meg, jeg er nok en veldig motvekt til de politiske tegningene til Finn Graff. Men det er også poenget.
— Du har en veldig særegen og gjenkjennelig strek. Hvor kommer den fra?
— Nei, jeg vet ikke. Jeg har alltid å skisset mye tanker og idéer. Og bruker like mye små tegninger eller doodles som det heter på engelsk…fint ord synes jeg! Jeg hadde en veldig “perfect” eller nøyaktig strek. Jeg hadde litt tendens til å overarbeide tegningene mine, og etter et prosjekt sa en av lærerne våre, John Barret, at han likte skissene mine bedre. Det var en tankevekker.
Like etter det ble jeg mor og fokuset ble annerledes. Jeg måtte jobbe på en annen måte, bli ferdig med ting, og jeg lekte meg mer, eksprimenterte mer. Stilen kommer fra trykk på glassplate (monotypi), og koldnål hvor man ikke alltid kunne
styre prosessen. Happy accidents… ha hele tiden det målet!
— Hva betyr det for en illustratør å ha en så særegen strek?
— Det betyr at man har et eget unikt produkt, kan være en fordel men også en ulempe. Fordelen er at «alle» kjenner igjen tegningen/steken din, ulempen er ar du går av «moten» innimellom eller at man blir veldig assosiert med en type tegning, i mitt tilfelle avistegning. Dessverre er det slik at mange ikke tror du kan tegne tomater hvis de ikke har sett en tegning av tomater.
Jeg har jobbet både i Norge og England. Det er stor forskjell på markedene. I Norge er det faktisk en fordel at man kan følge trender, være litt kameleon. Norge er et lite land og de fleste i bransjen får med seg det som kommer av aviser, bøker, blader osv.
I England forventer de en sterk stil og identitet, ikke minst på grunn av at markedet er stort, oppdragene har korte tidsfrister og kundene vil vite at de får det de ber om. Her er man også mye mer usynlig som illustratør, man blir bare «kjent» innen spesielle kretser.
— Mange illustratører (inludert meg selv) jobber også med andre ting for å få hjulene til å gå rundt. Gjør du? Og er du fornøyd med arbeidsfordelingen?
Ja, jeg gjør jo det. Nå har det blitt noe grafisk design og litt webdesign, jeg synes det er morsomt å ha forskjellige oppdrag og gjøre mange forskjellige ting. Selv om jeg er i en unik situasjon ved at jeg leverer minimum 2 tegninger i uken, og kan leve av tegningen.
— Illustrasjon er jo et fag som ofte kan flyte over i å være en kunstart, mer enn et håndverk. Ser du på deg selv som en kunstner eller en håndverker/fagperson?
— Jeg er illustratør, men jeg liker den nye tittelen Imagemaker som jeg føler kanskje passer på meg mer. Jeg kaller meg også for «kreativ». Jeg vil helst ikke omtales som kunster, selv om jeg vet at mange ser på meg som det. Titler er veldig viktig i Norge har jeg skjønt. Jeg tilhører en ny generasjon av mennesker som lager bilder med nye medier. Grensene blir nok visket ut, man må trå over i forskjelle retninger innen kunstfagene for å få hjulene til å gå rundt.
Det er jo ikke uvanlig at grafisk designere har utstillinger nå. Skillene forsvinner, jeg liker det! Det kan skape nye idéer og nye retninger innen kreative fag.
Jeg liker avis, det er et raskt medimum og tegningene har kort levetid, som skal skape en reaksjon hos den som ser bildene. Illustrasjon er jo på mange måter brukskunst.
Illustrasjoner til britiske Pizza Express sitt 40-årsjubileum.
— Hva ville vært ditt favorittoppdrag?
— Alle oppdrag bør jo være det ideelle oppdrag. Det er opplevelsen med det etterpå egentlig, om man ble fonøyd eller ikke, som teller. Om kjemien var der med de som ga oppdraget. Om de ble fornøyde er jo også viktig, selv om jeg selv kanskje ikke alltid ble helt 100% fornøyd.
— Hvilket oppdrag har du satt mest pris på, profesjonelt?
— I England var det menyene til 40 års jubileet til Pizza Express, det var en høyt profilert jobb som jeg er stolt av. Og selvfølgelig Dagbladet jobben – jeg er evig takknemlig til redaktøren min Gudleiv Forr som bare har latt meg holde på med alt det rare jeg har gjort i løpet av årenes løp.
— Du sitter i et kontorfelleskap i Vestfossen, er det et bevisst valg i motsetning til å sitte alene?
— Jeg har mitt eget store lokale, det liker jeg. Vakker utsikt, utstillingsmulighet, koselige mennesker og space, space, space.
Det er jo mye politikk i det å sitte å jobbe med andre, på godt og vondt. Men jeg har muligheter nå som man jeg ikke ville hatt alene.
Valget gikk på at jeg ville ha en jobb å gå til, jeg følte at grensen jobb-privatliv gikk over i hverandre. Problemet mitt nå er at jeg må skape meg en ny hobby hjemme.
— Du tok en bachelor i England, hvordan tror du utenlandsstudiet har påvirket karrieren din?
— Jeg er kjempeglad for at jeg reiste til England, det har vært noe av det beste jeg har gjort. Ved å være i et annet land så får man et annet perspektiv på verden.
Jeg var klar for utdannelsen min, hadde allerede utdannet meg som grafisk designer og trivdes ikke med det. En utdannelse er alltid en sjanse for selvutvikling, og det er kanskje litt flaks om man er mottagelig akkurat der og da. Alle kunstfag handler om å utvikle seg selv og å lære livet ut. Jeg vet fremdeles ikke helt hva jeg skal bli når jeg blir voksen.
— Du jobbet jo også en lang periode fra England med norske kunder. Hvordan var det å jobbe med oppdragsgivere over landegrenser?
— Å jobbe England-Norge for meg var ikke noe stort problem. Jeg hadde norsk konto som jeg overførte penger fra. Jeg har nå illustrasjonsagent i England og har oppdrag fra hele verden, f.eks. vinprodusent i Chile eller forlag i Italia. Jeg startet opp som illustratør i England så jeg kjenner dette markedet ganske godt.
— Har du hatt en mentor eller en person som har betydd mye for deg profesjonelt?
— Ja, det har jeg. da jeg startet opp som illustratør var jeg tilknyttet noe som het Design Space 2000 i Birmingham. Vi var 12 stykker som jobbet mot skjermbaserte media, fra flashdesign til broadcasting. Det ble som en skole/arbeidsplass innen det å starte opp egen «business» (jeg kaller det business den dag i dag, p.g.a. den tiden). Vi hadde en Mac (nyeste på den tiden) hver, all programvare, gratis telefon/faks/printere osv. Vi hadde gode mentorer, Denise og Shaun, som satte oss i gang med foredrag om oppstart, hjelp til regnskap og ikke minst vår egen businessplan, som jeg bruker som referanse den dag i dag.
Senere var jeg tilknyttet The Princes Trust (startet av Prince Charles), som hjelper nye bedrifter for personer under 30 år. Der fikk jeg et stipend på 150 pund som skulle brukes til markedsføring (visittkort, foldere etc). Og senere et lån på 1000 pund som jeg kjøpte en laptop med. Her hadde jeg en egne mentor som het Gill, vi møtes hver 14 dag. hvor hun ga meg «hjemmelekse». Det er fort gjort å bli deppa i de periodene som ting ikke går helt slikt man vil. Men da er det veldig viktig å tenke salg og kundekontakt i disse periodene, f.eks. oppdatere nettsider, nye postkort, visittkort osv.
I England er det mye hjelp når du starter opp for deg selv, selv om det er vanskelig å få stipend. Men det sorterer ganske tidlig ut hvem som kan drive for seg selv.
Men den viktigste mentoren min er nok mannen min Sean.
— Hva gjør du for å få inspirasjon? Hvor henter du inspirasjon fra?
— Film, tegning, kunst, musikk, livet, barna mine, verden, lese, nettet, aviser, bøker… Jeg prøver å ikke se så mye på andre illustratører, fordi jeg ikke liker at vi skal gjøre det samme. Jeg prøver å holde et øye med trender og farger, og kan lett se hvilke farger som kommer. Elle Decoration (engelsk utgave) er magasin hvor man ofte kan få tips eller ideer om hva som kommer.
— Hvordan får du nye oppdrag?
— Nettsider er vel det store for meg tenker jeg. Jeg jobbet en uke i Dublin, Irland, på et kunstsenter med tegneworkshops etter at de fant meg på nettet. I fjor tok et amerikansk designbyrå i Los Angeles kontakt etter at de fant meg på nettet, og lurte på om jeg kunne utvikle noen forslag for ESPN, som er en av de ledende sportskanalene slik jeg har forstått det. Nettet er mektig og gir oss grenseløse muligheter. Mine nettsider er på engelsk, det er kanskje et minimum.
— Hva gjør illustratøren Gunnlaug Moen om 10 år? Fremdeles frilansillustratør? Hvilke kunder? Hva slags prosjekter?
Om 10 år…hmmm… det er mange ting jeg har lyst til å gjøre, blant annet å utvikle animasjonen min. Egne prosjekter hadde vært fint, den perfekte (or not) arbeidsgiver – meg selv!! ;-D
— Helt på tampen; har du noen gode råd til alle som er i ferd med å starte på den forblåste veien mot frilanslivet?
— Man må jo sette seg ned å tenke over hva slags produkt man skal selge. Hva gjør produktet unikt? Hvem er konkurentene? Og hvordan selger de seg? Hvilke markeder finnes?
Jeg fikk beskjed når jeg startet at man må regne med 2-3 år før man kunne regne med at man kunne leve av illustrasjon (eller annet). Ta en ting av gangen (dvs lær en ting av gangen), lag en plan med ukeplaner, 1 årsplaner og 5 årsmål. Kjøp utstyr etter hvert. Prøv å unngå å leve på stipender og lånte penger, man kan godt ha en perioder med en deltidsjobb. Vær stolt – det er tunge perioder hvor man føler at ingenting skjer. Det er viktig å ha oversikt over egen økonomi og tid.
— Vær din egen sjef! Det er SUPERT!!! Lykke til!
