Startguiden [4]: Velge selskapsform

Aksjeselskap (AS)

Krever startkapital på minst 30.000 kroner. Pluss på omkostninger til registrering og revisorbekreftelse av åpningsbalansen. Aksjekapitalen kan dekkes av eiendeler/gjenstander, men dette krever større involvering av revisor, og blir dermed litt dyrere. Etter at revisjonskravet falt bort for de minste AS-ene, og aksjekapitalsummen ble redusert, står aksjeselskapet igjen som det beste alternativet for de som vil ha et seriøst og solid, upersonlig selskap. NUF, som tidligere var et relevant alternativ, er nå utgått på dato som selskapsform i Norge.

For rask og enkel etablering av aksjeselskap, sjekk nettjenesten Starte-AS.no.

Fordeler:

• Risiko begrenset til aksjekapitalen. Du ikke stilles personlig ansvarlig for en eventuell konkurs. Interessant for frilansere som skal kjøpe spesielt dyrt utstyr/maskiner, driver med varesalg eller kredittkjøp, eller driver byråviksomhet med utstrakt subkontraktering (utsettelse av jobber til andre frilansere/firma) for store budsjetter.
• En eller flere eiere. Partnere kan tas inn etter hvert.
• Blir tatt seriøst. Viser at du har godt betalte oppdrag, noe som ofte er et kvalitetstegn.
• Du kan være ansatt hos deg selv og dermed ha rett til dagpenger ved arbeidsløshet og sykepenger fra dag 1. Selskapet betaler de første 16 dagene. Folketrygden resten.
• Lavere skatt ved å ta ut utbytte i stedet for lønn. Fra 2006 ble også utbyttet fra AS skattlagt, og selskapsformen ble mindre gunstig. Skattefordelen er likevel tilstede hvis du kan la være å ta utbytte. Du betaler da 28% skatt på overskuddet.
• Oversiktlig. AS-et er en egen juridisk enhet uavhengig av din person, og mottar honorarer, betaler utgifter, lønner eventuelle ansatte, betaler godtgjørelser osv. Passer for frilansere med mange baller i luften og flere typer næringsvirksomhet i samme selskap. Dette kan være kjøp og salg, kursvirksomhet, oppdrag i inn- og utland, eller oppdrag med høy økonomisk risiko. Det kan også være store kontrakter der du fungerer som byrå eller setter ut deler av jobben til underkontraktører – ofte andre frilansere.
• Som ansatt i eget AS har du rett til å permittere deg selv med dagpenger når butikken går dårlig. Godkjennes av NAV.
• Reise og diett og bilgodtgjørelse etter statens satser, uavhengig av faktiske utgifter.
• Du får fridager for syke barn, ferie og feriepenger. Trekkes som utgifter i selskapet.
• Godt forhold til banker. På grunn av kapitalen i selskapet er det lettere å få lån.
• Stiftelseskostnadene tilbakebetales til eieren/eierne fra aksjekapitalen.

Ulemper:

• Høye startkostnader (revisor må signere på aksjekapitalen, det koster gjerne ca. 8-10 000)
• Regnskap og årsberetning må leveres i Brønnøysundregistrene.
• Tvungen revisjon ved omsetning over kr 5 mill. Koster minimum 15 000 årlig.
• Mer komplekst regelverk å forholde seg til. Generalforsamling, styre, formaliteter.
• Strenge regler om utbytte i henhold til aksjeloven.
• Må betale arbeidsgiveravgift på lønn til deg selv.

Les mer på Starte-AS.no.

Ansvarlig selskap/Delt Ansvar

For to eller flere personer som starter firma sammen.

ANS er et solidarisk selskap der begge partnerne er ansvarlig for samlet gjeld og deler overskuddet likt. Kreditorer kan altså kreve deg for hele gjelda hvis kompanjongen din ikke kan betale.

I et DA deles ansvar og utbytte mellom partene etter hvor stor eierandel de har (proratisk ansvar). Den som har 30% av eierskapet er ansvarlig for 30% av gjelda, og skatter for 30% av overskuddet. For både ANS og DA er gjelda personlig, og deltakerne kan om alt skulle gå galt slås personlig konkurs.

• Eierne kan ikke ansette deg selv, men kan ha andre ansatte.
• Stifterne må lage skriftlig selskapsavtale (last ned fra dokumentbanken).
• Det anbefales å lage en kompanjongavtale (last ned fra dokumentbanken) som registreres gratis i Brønnøysundregistrene. Avtalen regulerer forholdene mellom partnerne hvis det skulle oppstå uenigheter.
• Ikke krav om styre.
• Ikke krav til egenkapital. Eventuell kapital registreres med hjelp av revisor/regnskapsfører.
• Skal registreres i Foretaksregisteret.
• Beskattes på linje med AS. 28% skatt på overskudd, og det samme på utbytte. Mellom 39 og 50,1 prosent på lønn til ansatte.

For de som trenger banklån kan det være strategisk å velge ANS, da bankene har høyerere sikkerhet og derfor lettere gir lån.

Norskregistrert utenlandsk selskap (NUF)

Var tidligere et realistisk alternativ til AS, for de som ikke hadde nok kapital til å starte AS.

NUF står for «norsk utenlandsregistrert foretak» og er en norsk filial av et utenlandsk aksjeselskap. Selskapsformen har de siste åra hatt stor suksess som alternativ til enkeltpersonforetaket, ikke minst for kunnskapsbaserte gründerbedrifter.

Det er i dag mer enn 20 000 NUF-selskaper i Norge, men antallet nyetableringer stuper etter at kapitalkravet for AS ble kuttet. I et NUF får du de samme fordelene som med et AS. For å stifte et NUF i Norge må du først registrere et aksjeselskap i utlandet. Et engelsk aksjeselskap kan du få opprettet for noen tusenlapper i konsulentbistand og ett britisk pund i kapital.

Oppskriften er som følger: Ved hjelp av et konsulentbyrå opprettes et Limited-selskap (Ltd.) i ditt navn i England eller et annet land. Deretter registreres selskapet i Brønnøysund som et norsk datterselskap, og det får dermed norsk adresse og organisasjonsnummer. Et NUF blir da betraktet som et hvilket som helst norsk aksjeselskap.

Startkostnader:

Ca. kr. 5000 for etableringen i utlandet og 2500 for registrering i det norske foretaksregisteret. Deretter koster det ca. kr 2000 i året å la konsulenten vedlikeholde det utenlandske selskapet. Prisen inkluderer obligatorisk avgift til lokal «company secretary» og «registered office» i landet der selskapet er registrert.

Fordeler:

• Samme fordeler som AS. Begrenset risiko, og du kan være ansatt og få samme rettigheter som arbeidstakere. I tillegg til dette:
• Lavt eller intet krav til aksjekapital.
• Fritak for innsending av årsoppgjør og årsberetning med mindre du har mer enn fem millioner i omsetning og mer enn 10 ansatte.

Ulemper:

• Krever årlig serviceavtale, ca. kr 2000 per år.
• Dobbelt opp med papirarbeid i to land, men vanligvis fikses dette av konsulentbyrået du bruker.
• Krever mer kunnskaper om regnskap enn enkelpersonforetak, så du bør ha en regnskapsfører.
• En viss risiko for trøbbel med skattemyndighetene hvis morselskapet i utlandet av en eller annen grunn skulle bli slettet uten at du er klar over det. Slurv fra useriøse konsulentbyråer har gitt enkelte firmaeiere problemer fordi de har drevet ulovlig i Norge i flere år, som datterselskap av et ikke-eksisterende utenlandsk selskap. Skattevesenet har reagert strengt i saker som dette. Konkursrådet har advart mot ukvalifiserte og useriøse NUF-tilbydere. Sjekk derfor hvor lang fartstid og hvilket rykte konsulentene dine har.
• Gebyr for å slette/oppløse det utenlandske selskapet: Ca. kr 2000.

NUF-ordningen ble innført med EØS-avtalen om fri etableringsrett. Den ble kjent etter en EU-dom i 1999 som slo fast at selskaper kan etablere seg der de ønsker innenfor EØS-området. Lidl og Skandiabanken er eksempler på et tysk og et svensk selskap som opererer som NUF i Norge. Enkeltpersoner som har konsulentoppdrag for f.eks. norsk oljebransje er ofte etablert som NUF, da enkelte store selskaper kun ønsker å forholde seg til anonyme selskaper (i motsetning til personlige selskaper – ENK).

Når selskapet er registrert bør du sjekke om din samarbeidspartner har sendt inn årsmelding (annual return) og årsregnskap (accounts). For britiske selskaper kan du gjøre dette i Englands svar på Brønnøysundregistrene. Ved manglende innlevering av årsmelding blir selskapet oppløst og slettet ett år etter fristen.

Klikk her for å se en sammenligning av ENK, AS og NUF

Les videre – Del fem: Registrere foretaket