— Sammenliknet med det en håndverker tar betalt, er ikke 560 kroner i timen dyrt. Men slik ser ikke mange redaktører det, spesielt i dagspressen.
Det sier Otto von Münchow, reportasjefotograf og fotojournalist, og medlem av utvalget som skal evaluere frilanssatsene på oppdrag av Norsk Journalistlag.
Last ned frilanssatsene 2008 fra Dokumentbanken.
Münchow tar oppdrag for ulike norske medier og jobber også for internasjonal presse, deriblant Stern, Spiegel og Focus i Tyskland. Han har 20 års erfaring som frilanser, og ledet Frilansjournalistene i Norsk Journalistlag fra 1999 til 2006.
Da Frilansinfo.no intervjuet ham hadde han akkurat kommet hjem fra USA etter å ha dekket Sundance Film Festival og sett 26 filmer på en hektisk uke.
— Er du fornøyd med frilanssatsene slik de er i dag?
I det store og hele er satsene bra for meg personlig i hvert fall. Problemet er ikke satsene, men at mange oppdragsgivere ikke er villig til å betale anstendig for et stykke arbeid. Det de ofte glemme er at en frilanser ikke bare skal ha betalt for fakturert tid, men honoraret også skal dekke regnskapsføring, investeringer, videreutdanning etc., akkurat som for en håndverker.
— NJ skal i gang med å evaluere frilanssatsene, hvorfor det?
Evalueringen skal i gang fordi mange frilansere synes at dagens oppdeling av satsene kan være vanskelig å håndtere. Når snakker vi for eksempel om en mindre reportasje, og når snakker vi om en standard reportasje? Det tar litt tid å komme inn i tankegangen for en ny frilanser. Dessuten er mediene i en voldsom utvikling både på utgiversiden og på 
leverandørsiden. Det gjør det naturlig å se på dagens satser for å få dem mer i takt med den nye virkeligheten. Et eksempel er såkalt royalty free foto fra arkiv, noe som krever endret mentalitet fra fotografer i forhold til hvordan de skal ta seg betalt.
— Er det vanlig å få betalt etter satsene?
Både ja og nei. Erfarne frilansere går sjelden under satsene, mens yngre og uerfarne synes det er vanskelig å kreve så «høy» betaling. Å holde seg til satsene betyr at en som frilanser rett og slett velger bort dårlige betalere, som for eksempel dagspressen. Selv går jeg bare ytterst sjelden under satsene.
— Er det mange som rapporterer at de får betalt langt under?
Dessverre er det tilfellet, som sagt særlig for de unge og uerfarne. Ofte er det folk som har som mål å komme seg inn i pressen og som ser frilansing som et midlertidig skritt mot fast ansettelse et eller annet sted.
— Kjenner dere til noen verstinger i mediebransjen som betaler ekstremt lavt?
Å, ja, jeg kjenner personlig flere oppdragsgivere som har tilbudt meg uanstendig lav betaling. Og jeg hører om flere tilfeller der en tekst med bilder får betalt rundt en tusenlapp, der den samme saken i andre og mer seriøse publikasjoner kanskje vil kunne honoreres med 5000 til 7000 kroner. Jeg synes imidlertid ikke det er riktig å trekke frem noen konkrete verstinger her og nå. Bergens Tidende er for eksempel ikke er noen versting, men er likevel i de fleste tilfeller ikke villig til å betale anstendig for frilanstjenester.
— Hvordan bør en frilanser forholde seg til satsene når han/hun møter en kunde?
Det som er viktig for en frilanser er å ha gjort seg opp en mening på forhånd om hva arbeidet er verdt i forhold til tiden som må legges ned og i forhold til kompetanse. Dernest sette en nedre grense for seg selv og ikke gå under denne. Deretter blir det en dialog med oppdragsgiver om prisen. Som oftest jobber en for en oppdragsgiver som en allerede kjenner, og da vet en stort sett smertegrensen for hverandre. Det gjelder om å finne et nivå begge parter føler seg fornøyd med. Når det gjelder helt nye oppdragsgivere, er det viktig ikke å selge seg billig første gang i den tro at du kan heve honorarnivået senere. Det er en taktikk som aldri lykkes.
— Bør man stå på kravene, eller være villig til å jobbe under takst?
Det er aldri snakk om å stå på kravene. En frilanser og en oppdragsgiver er samarbeidspartner og må kunne diskutere seg frem til en akseptable pris. Hvis ikke må en bare si dessverre dette har jeg ikke muligheter til å gjøre – enten en nå er frilanseren eller oppdragsgiveren. Stort sett vil jeg si at det ikke er mulig å jobbe under frilanssatsene hvis du vil skape deg en rimelig normal årsinntekt. Men noen ganger hender det selvsagt for eksempel overfor en god oppdragsgiver som i et gitt tilfelle ikke kan betale bedre enn så og så mye.
— Har du noen gode huskeregler når det gjelder betaling?
Nei, egentlig ikke. Vel, jeg har vel en regel for meg selv om at jeg stort sett ikke tar på meg oppdrag under 5000 kroner. Små jobber blir rett og slett for kostbare å bruke tid på. Ellers bruker jeg frilanssatsene som utgangspunkt.
— Hvorfor synes du man bør forholde seg til frilanssatsene i det hele tatt?
Satsene er et viktig verktøy for frilansere. Men det bør også kunne være det for oppdragsgivere. Ved å forholde seg til satsene vil begge parter få en mer forutsigbar samarbeidsarena. For oppdragsgivere som synes at satsene ligger alt for høy, vil jeg bare legge til at det koster med en profesjonell tjeneste. Dersom du bare kan love knapper og glansbilder, må du forvente tilsvarende kvalitet i leveringen. Og da snakker jeg ikke bare om kvaliteten på teksten, bildet, videoen eller hva det nå måtte være, men også i forhold til levering i tide, etterrettelighet, kompetansen, research, osv.
Her er Otto von Münchow sine nettsider.
Last ned frilanssatsene 2008 i pdf-format fra Dokumentbanken.
[poll=4]
1 Trackback