Jobber du med oversettelser? I utgangspunktet skal det kreves inn MVA på alle tolke- og oversettelsestjenester, men det finnes unntak.
Det avgjørende er om oversettelsesarbeidet er kunstnerisk nok til å være unntatt MVA. Her skal vi gå gjennom flere eksempler på dette.
Oversettelser av litterære verk
Litterære åndsverk er unntatt MVA ifølge merverdiavgiftsloven §3-7. Åndsverksloven er utgangspunktet for hva som kan defineres som et åndsverk, men kort forklart betyr det at verket er originalt og kunstnerisk selvstendig. Det oppnår opphavsrettslig vern som følge av dette. Oversettelser av åndsverk regnes også som selvstendige åndsverk. De blir i prinsippet omfattet av det samme avgiftsunntaket som det opprinnelige verket.
Forutsetningen for at oversettelsesjobben skal være avgiftsunntatt er altså at originalverket, og dermed oversettelsen, har en viss kunstnerisk verdi. Oversettelser av kommersielle tekster, bruksanvisninger, tekniske manualer o.l. skal alltid faktureres med MVA.
I tillegg må det være en fysisk person som står som skaper av oversettelsen. Leveres oversettelsen av et AS eller annet upersonlig firma uten at en oversetter er spesifisert, skal det alltid faktureres med MVA.
Det er som alltid viktig at oppdragene dokumenteres og regnskapsføres med korrekte fakturaer som viser oppdragets natur og omfang, hva oppdraget gjelder, og hvem det er utført for slik at det fremgår tydelig hvorfor tjenesten skal være avgiftsunntatt. Hvis du er i tvil vil det alltid være lurt å spørre Skatteetaten eller regnskapsføreren din først.
Andre unntak:
- Helsetjenester:
Tolkeoppdrag i forbindelse med helsetjenester vil i mange tilfeller være unntatt, for eksempel hvis en tolk leies inn for å bistå ved besøk hos lege, sykehusopphold, eller andre tjenester som er definert som helsetjenester i i kapittel 5 og 10 av folketrygdloven. - Sosialtjenester:
Her tas det utgangspunkt i merverdiavgiftsloven § 3-4. Avgiftsunntatte tolketjenester i denne sammenhengen er tjenester som omfattes av sosialtjenesteloven, barnevernloven eller barne og ungdomsarbeid i institusjoner som fritidsklubber, feriekolonier og lignende. - Undervisning
Undervisningstilbud er avgiftsunntatt etter merverdiavgiftsloven § 3-5 og hvis oversettelser eller tolking inngår en slik tjeneste, vil den også mest sannsynligvis være unntatt. Forutsetningen er at tolkingen er et nødvendig ledd i undervisningen.
Oppdatering 04.08.2017: I en tidligere versjon av artikkelen skrev vi at bare oversettelser laget av forfatteren av originalverket kan faktureres uten merverdiavgift. Det riktige er at hvilken som helst oversetter skal fakturere uten MVA hvis oversettelsen har verkshøyde (tilstrekkelige litterære kvaliteter). Har originalverket verkshøyde, får automatisk oversettelsen det også.
Kilder: Infoskriv fra Skattetaten: 1. Merverdiavgift på tolke- og oversettelsestjenester (PDF – last ned) 2. Merverdiavgift på oversettelsesarbeid (PDF – last ned)
20 kommentarer
Hei, og takk for info!
En ting som var ikke med ovan gjelder utenlandske oppdrag, altså når det er en utenlandsk firma utenfor merverdiavgiftsområdet som skal betale for tolke- og oversettelsestjenester.
Slik jeg har forstått det etter samtale med Skattetaten, er tjenesten da fritatt fra MVA-plikt iht:
(1) Omsetning av tjenester som helt ut er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet, er fritatt for merverdiavgift.
Altså, det er da kun norske kunder som må betale MVA.
Stemmer det?
Hei Jonathan!
Bra at infoen kunne komme til nytte.
Du har rett i at alle tjenester og varer som utelukkende er til bruk i utlandet er unntatt for MVA. Det kan være lurt å skrive at dette er årsaken i en eventuell faktura (som sikkert også da skal ha utenlandsk adresse).
Hei!
Jeg jobber med oversettelse engelsk til norsk. For det meste innhold på nettbutikker for en utenlandsk kunde (USA). Skal jeg kreve mva av kunden min?
Jeg startet med dette i fjor høst, og kom ikke over 50 000 krs grensa før nyttår. Men jeg kom i skade for å kreve mva av kunden jeg hadde da likevel (faktureringssystemet var sånn). Det er en norsk kunde, men jeg skulle vel ikke ha krevd mva? Jeg er jo under den 50 000 krs grensa, og skal ikke levere næringsoppgave nå, såvidt jeg har forstått det. Men denne momsen må jeg vel betale inn. Hvordan gjør jeg det?
Hei Pia! Hvis ikke nettbutikken til kunden din rettes spesifikt mot nordmenn, skal ikke omsetningen ha MVA. Men hvis nettbutikken markedsfører seg direkte til nordmenn, er tjenesten å anse som benyttet på norsk territorium, og skal da ha MVA. Hvis kunden er et norsk firma (eller privatperson) skal du alltid fakturere MVA uansett. Vanskelig å tolke hva du mener med at kunden først er utenlandsk og deretter norsk … Du må betale inn MVA som er krevd inn, det gjør du når du har registrert firmaet for MVA. Men det enkleste er å bare betale tilbaek MVA-en til kunden hvis det var ureglementert. Ring Skatteetaten siden dette er et spesialtilfelle.
Hei,
Jeg lurer på- som flere har skrevet ovenfor: Jeg oversetter filmer/serier for et utenlandsk firma- som da selvfølgelig skal brukes på norske nettsider som Netflix etc.
Jeg forstår da at tjenesten av MVA- pliktig, selv om den utføres for et firma i utlandet.
Det jeg lurer på er hvilken konto disse fakturaene skal faktureres mot i regnskapet? 6790?
På forhånd tusen takk:)
Hei Therese, fakturaer blir regnskapsført på flere kontoer, en for momsen (2700 f.eks.), en for selve omsetningen (f.eks. 3000) og en konto i kundens navn (kundefordringer, 1500). Regnskapsprogrammet ditt gjør vanligvis dette automatisk.
Hei,
jeg lurer på følgende. Hvis jeg bestiller oversettelse fra utlandet, men det skal brukes i Norge, skal det faktureres MVA eller faller det inn under fjernleverbare tjenester?
Hei Elena, det skal ikke faktureres MVA fordi selgeren holder til i utlandet, men firmaet ditt plikter selv å rapportere inn og eventuelt betale inn MVA på kjøpet selv, såkalt omvendt avgiftsplikt eller «snudd avregning». Så lenge tilsvarende tjeneste ville vært MVA-pliktig hvis selgeren var et norsk firma. Regnskapsnorge har en forklaring på hvordan det fungerer.
Hei!
Jeg har et oppfølgingsspørsmål vedrørende oversettelse av undertekster til utenlandske aktører som Netflix, HBO osv.
Jeg tenker vel egentlig at oversettelsen fullt ut brukes i utlandet fordi Netflix er basert i utlandet. Blir dette helt feil? Samtidig vil også en del manus falle under åndsverk, eller hva? Er det noe rom for tolkning her? Jeg greier ikke få noe skikkelig svar av Skatteetaten angående dette.
Jeg synes det virker som om det er mye rom for tolkning i hytt og pine i dette regelverket. Ser også at mange oversettere ikke er mva-registrert i det hele tatt.
Hei Bendik, her er jeg fristet til å si at hvis ikke Skatteetaten greier å gi deg et fornuftig og tydelig svar, så bør du bare gjøre det som passer deg best. Har du f.eks. mange utgifter der du betaler MVA, kan det være interessant å fakturere nok med MVA til å skaffe deg en MVA-registrering. Det er som du sier stort rom for tolkninger, og det burde ikke være det, Skatteetaten burde jo kunne komme med helt konkrete krav her. Min tolkning er at Netflix markedsfører seg og retter seg mot det norske markedet selv om de holder til i utlandet. Men om de forholder seg til dette regner jeg ikke med. Om filmmanus/dialog automatisk har verkshøyde i denne konteksten veit jeg ikke, men det burde de jo ha. Har du sjekka dette med Oversetterforeningen?
Hei!
Legger igjen en oppdatering angående oversettelse av undertekster for utenlandske aktører. Det kan jo hende andre frilansere er interessert i denne infoen.
Jeg snakket med regnskapsfører og det virker som om han tolker et av avsnittene i skrivet fra Skatteetaten annerledes enn deg.
På spørsmål fra meg angående tolkning av dette regelverket i sammenheng med oversettelse av undertekster skriver han:
«Som Skatteetaten skriver er salg til utlandet fritatt for mva hvis oppdragsgiveren i utlandet er næringsdrivende, som er tilfelle for deg selv om tjenesten til slutt havner tilbake i Norge. Netflix/HBO er ansvarlig for å legge 25 % norsk mva på prisen til norske kunder, selv om du fakturerer Netflix/byrået uten mva.
«Det samme gjelder for andre oppdragsgivere i utlandet» omfatter i all hovedsak privatpersoner i utlandet som kjøper tjenester fra Norge.»
Det virker altså som om dette faktumet med «fullt og helt brukes i utlandet» ikke gjelder vanlige byråer og bedrifter i utlandet…?
Er du enig i denne tolkningen?
Bendik (beklager veldig seint svar): Regnskapsføreren din har rett, staten har gjort endringer siden sist. De har tatt bestemmelser fra MVA-forskriften inn i MVA-loven direkte og endret litt underveis: Det er ikke lenger et krav om at både næringsdrivende og private må bruke resultatet av tjenesten du yter fullt og helt utenfor norsk territorium for at MVA-fritak kan kreves. Det er bare for private dette nå kreves.
Hei, jeg utfører tolkeoppdrag for et dansk selskap som opererer i Norge. Jeg har oppfattet selskapet som en biarbeidsgiver og har antatt at det jeg har mottatt fra de, er lønnsoppgaver der skattetrekk er foretatt på normal måte.
Nå ser jeg at dette antagelig ikke er tilfelle. De har git meg instruks om å fylle ut timer i et Web-Skjema, og de utbetaler penger direkte til min norske bankkonto, fra Danmark.
Jeg lurer på hva som skjer med momsen skatten på det arbeidet jeg leverer? Inntekten ligger på 5.000 kr/mnd utbetalt.
Ewa, her er det tydelig at du er selvstendig næringsdrivende og ikke lønnstaker. Dette er uansett noe du burde ha fått klarhet i før du begynte å motta penger fra de. Det du kan gjøre nå er å utstede en faktura på totalbeløpet de har betalt ut til deg, som du ikke trenger å sende til firmaet i Danmark. Hvis summen er over 50 000 per år må du først starte et enkeltpersonforetak. Siden du yter en fjernleverbar tjeneste til et utenlandsk selskap er ikke MVA et tema, omsetningen er i sin helhet fritatt fra moms iht. MVA-loven §6-22, andre ledd. Når det gjelder skatt plikter firmaet å betale inn forskuddsskatt av forventet overskudd (salgsinntekter minus utgifter). Du kan lage kid-nummer for dette på skatteetaten.no. Hvis det er det første året du har firma kan du slippe unna forskuddsskatten og betale inn alt etter at året er slutt. Men husk å ikke betale for seint, for da påløper renter. I det neste regnskapsåret skal du i teorien få krav fra Skatteetaten om forskuddsskatt basert på fjorårets overskudd.
Hei,
Takk for mange nyttige tips her. Jeg tror ikke jeg finner svar på det jeg lurer på, som er følgende:
Jeg har fått av i oppdrag å oversette en hel bok. Oppdragsgiveren, som også er forfatteren av boka, er en norsk privat person bosatt i Norge, men selve oversettelsen skal publiseres i utlandet utenfor EU.
Boka er en fagbok med utviklingsarbeid, altså ikke skjønnlitteratur, men åndsverk uansett.
Her mener jeg at jeg uansett skal kreve mva. Er det riktig?
Hei Helene Marie, fint at du fikk noen gode tips. Det kan alltids diskuteres om fagbøker har såkalt verkshøyde og dermed er åndsverk, men etter den ganske snevre definisjonen som brukes i avgiftssammenheng er fagstoff utelukket fra å være kunstneriske nok til det. Dermed stemmer det du skriver, at du skal kreve MVA. Dette gjelder til tross for at tjenesten din er til bruk kun i utlandet, fordi kunden bor i Norge.
Hei.
Mye bra info her! Kan du fortelle litt generelt om fordeler og ulemper med enkeltpersonforetak vs AS, når tjenestene er tekstproduksjon, korrektur og oversettelse?
AS er en fordel om du skal drive stort, med noe risiko, ønsker et bedre sosiale sikkerhetsnett i forhold til arbeidsledighet, sykdom, osv., og kanskje vil vokse, eie aksjer i andre selskaper og ta inn flere eiere på sikt. Din bransje/aktivitet er så knyttet til din person at dette trolig ikke er aktuelt. Så da vil det nok være mest økonomisk med ENK til du ihvertfall får en personinntekt som ligger høyere enn trinn 3 på trinnskatten (kr 617500 i 2019). Kanskje er det ikke økonomisk interessant før du omsetter for bortimot en million, heller, det avhenger av hva du legger vekt på når du regner etter. AS er imidlertid en nødvendighet hvis du skal være medeier i andre firmaer. Det vil da fungere som et holdingselskap som kan motta skattefrie utbytter.
Hele MVA-rotet har gjort at jeg har prøvd å ikke ta imot norske kunder. Med skattekontoret ble det sagt at hvis jeg tjener over 50 000 NOK, må jeg være mva-registrert, uansett om kundene er i Norge eller ikke. Det gjorde jeg, selv om jeg har inntatt bare 2500 NOK med kunder i Norge så langt. Nå sier min regnsskapsfører at jeg ikke trenger å være mva-registrert fordi grensen på 50 000 NOK bare gjelder kunder i Norge. Hva er riktig?
Hei @Jennifer. Godt spørsmål. Skatteetaten har rett, og regnskapsføreren tar etter alt å dømme feil. Omsetning i utlandet har såkalt nullsats, fritatt for merverdiavgift selv om samme vare/tjeneste ville vært MVA-belagt ved salg til norsk kunde. Hvis det du selger hadde vært MVA-pliktig hvis salget fant sted innenfor Norges grenser gjelder det som Skatteetaten skriver i MVA-håndboken sin: «I noen tilfeller utøver den næringsdrivende omsetningsvirksomhet som utelukkende finner sted utenfor merverdiavgiftsområdet, dvs. utenfor lovens geografiske virkeområde etter merverdiavgiftsloven § 1–2. Dersom virksomheten drives fra forretningssted i merverdiavgiftsområdet, og omsetningen er av et slag som omfattes av merverdiavgiftsloven, er det antatt at registrering skal finne sted.» Så hvis din omsetning egentlig er MVA-pliktig ved salg til norske kunder så skal du telle med både norsk og utenlandsk omsetning når du regner deg fram til omsetningsgrensa på kr 50 000.