Lønner det seg å bytte fra ENK til AS?

Justiskomiteen sa seg i går enig med regjeringen om å senke kapitalkravet for aksjeselskap til 30 000 kroner. Men er det egentlig interessant for frilansere å gå over til AS?

Regjeringen la i september fram et lovforslag som vil senke aksjekapitalen betraktelig, og justiskomiteens positive innstilling i går ettermiddag gjør at det høyst sannsynlig bare blir en formalitet når saken skal opp på Stortinget 6. desember.

Lettere oppstart

Et senket krav om aksjekapital er positivt av åpenbare grunner. Spesielt gjelder dette frilansere i kreative yrker som har kunnskap, personlighet og nettverk som viktigste aksjekapital. Journalister, fotografer, illustratører og webutviklere trenger sjelden dyre investeringer eller lån i en bank.

Lavere kapitalkrav og bortfall av revisjonsplikten for firma med under 5 millioner i omsetning, fjerner sammen en relativt stor utgiftspost for de som vil starte aksjeselskap. I tillegg er det i lovforslaget lagt opp til at utgiftene til å stifte selskapet skal kunne betales med aksjekapitalen, og at man ikke lenger trenger en dyr revisor til å bekrefte kapitalinnskudd som skjer i penger.

– Frem til i dag har mange virksomhetsetablerere valgt NUF eller enkelpersonforetak fremfor AS på grunn av revisjonskostnadene og kravet om 100 000 kroner i startkapital, sier administredende direktør i NARF, Sandra Rise, i en pressemelding.

– Når regjeringen nå også endrer kapitalkravet vil de i løpet av kort tid ha fjernet begge de viktigste argumentene for å stifte norsk utenlandsk foretak – NUF – og samtidig ha tilrettelagt for at flere vil velge AS frem i tid, mener hun.

Et annet insentiv for å gå over til AS er at staten tillater skattefri omdanning av ENK til AS.

Mindre risiko

– Etter min mening bør alle som skal starte selskap, starte et AS. Det er en selvstendig enhet og grensen mellom privat og selskap er tydelig. Går det galt og selskapet går konkurs, mister man kun aksjekapitalen man har satt inn. Eieren blir ikke stilt personlig til ansvar. Eier kan være ansatt og motta lønn og får alle rettigheten som følger med det, sier autorisert regnskapsfører Asbjørg Husby.

Hun mener de små ekstrakostnadene med å drive et AS veies opp av fordelene. Nøyaktig hvor store ekstrakostnadene er er umulig å si, men store forskjeller er det ikke:

– Det er det offentlige regnskapet som er den største forskjellen mellom ENK og AS. ENK trenger ikke å levere inn det. Første gang vi lager offentlig regnskap bruker vi i overkant av én time. Året etter er det kun noen finjusteringer og kontroll. Vi bruker like lang tid på å utarbeide offentlig regnskap for et selskap med 1 bilag, som for et selskap med 1 000 bilag.

En av de viktigste fordelene er som Husby nevner at du i et AS kun kan tape det innskutte beløpet, mens en innehaver av et ENK kan risikere å miste både hus og bil. Og retten til å drive næring.

Siden firma og innehaver er samme juridiske enhet, betyr konkurs at innehaveren slås personlig konkurs. I et AS er selskapet en egen juridisk enhet som tar støyten for eierne.

Unntaket er trøbbel med å betale kemneren. Da er vi inne på skatte-/momsunndragelser som Skatteetaten uansett vil slå hardt ned på selv om man har AS. Styreleder eller daglig leder kan holdes personlig ansvarlig.

– Det viktigste i første omgang når man skal vurdere ENK og AS, er risiko og ansvarsforskjellen mellom selskapsformene. En tabbe er noe som kan påvirke deg resten av livet om du velger å gå for et enkeltpersonforetak, påpeker Arne Christie, advokat i Bedriftsforbundet.

Han mener at hvor mye som risikeres ofte kommer an på hvilket yrke det er snakk om:

– De som driver med noe som kan medføre stort tap bør tenke ekstra godt på dette, advarer han, og trekker fram konsulenter i offshorenæringen som et eksempel på noen som kan få store erstatningskrav mot seg hvis de gjør feil.

På en annen side finner vi for eksempel renholdsarbeidere med eget ENK. Disse har som regel liten risiko forbundet med arbeidet sitt og bør derfor ikke veie denne faktoren tungt. De fleste frilansere befinner seg i denne gruppen.

Goder som ansatt

I et aksjeselskap kan du i motsetning til i et ENK ansette deg selv. Dette medfører en sosial sikkerhet i form av goder som dagpenger hvis man ikke lenger skulle ha mer arbeid, og 100 prosent sykepenger fra første dag.

Christie påpeker at det først er etter 16 dager med sykdom den største forskjellen slår inn.

–  Da får vanlig ansatte sykepenger basert på 100 prosent lønn, mens selvstendig næringsdrivende i et ENK kun får 65 prosent av lønnsgrunnlaget utbetalt, sier Christie.

Selskapet må ta regningen

Likevel må vi huske på at det er AS-et selv som må ta regningen for de ekstra godene. Arbeidsgiveravgift på 14,2 prosent er obligatorisk i sentrale strøk av landet, mens selskapet betaler de første 16 dagene av et sykeavbrudd før Folketrygden tar over. Men den gode nyheten er at alt dette er fradragsberettiget i regnskapet, i motsetning til for ENK der utgifter ved sykdom går direkte fra innehaverens lomme uten fradragsrett.

AS-ansatte får som vanlige lønnstakere minstefradrag på opptil 75 000 kroner uten å dokumentere noe som helst, noe som ikke er mulig dersom du er innehaver av et enkeltpersonforetak. I tillegg har ansatte i AS rett til å få utbetalt statens skattefrie satser ved bilgodtgjørelse og reise eller diett. ENK-innehavere må dokumentere alle utgifter de har før de får trekke det fra i næringsregnskapet.

Fleksibelt

Et aksjeselskap er mer fleksibelt enn et ENK. For eksempel kan et AS brukes som holdingselskap ved aksjespekulasjon eller investering i andre selskaper. Å gjøre det samme med et ENK er ugunstig, ettersom du må skatte for hele utbyttet samme året som det utbetales.

En AS-eier kan selv bestemme hva han eller hun vil ta ut i lønn, noe som gjør det enkelt å spare penger eller reinvestere overskudd som selskapet har generert. Omsetter du for mer enn du trenger å ta ut i lønn vil det altså være gunstig for deg å ha et AS.

– Det er en stor fordel at man i et AS har muligheten til å la pengene bli liggende i selskapet og investere videre uten å skatte for det, mener Christie.

Husby påpeker imidlertid at fleksibiliteten helst er en fordel for de som har større investeringer.

Mer å holde styr på

Det er ingen hemmelighet at det er mer papirarbeid forbundet med et aksjeselskap enn et enkeltmannsforetak. Det er flere krav til formaliteter ved etablering og drift, som for eksempel lønnsslipper, innrapporteringer, strengere bokføring, generalforsamlingspapirer, årsmøte og innsendelse av regnskapet til det offentlige regnskapsregisteret.

I tillegg må AS-innehavere levere omsetningsoppgaver annenhver måned, mens små ENK med lav omsetning bare trenger å gjøre dette én gang i året.

Christie er imidlertid klar på at det ekstra kontorarbeidet et AS medfører ikke er noe å grue seg til for de som ønsker å bytte selskapsform.

– Det er noe mer formalia, men det er ikke vanskelig å sette seg inn i det.

Det er Husby enig i, og viser til at dette er detaljer i den store sammenhengen.

Generelt er det ikke så stor forskjell hvis du bruker regnskapsfører eller har peiling på regnskap selv. Men hvis du vil føre et forenklet regnskap med inntekter minus utgifter og lite annet, er ENK eneste alternativ, for i AS er det strengere håndhevning av hvordan regnskapet må se ut.

Formelt gjelder bokføringsloven for både ENK og AS, men skattevesenet stiller ofte høyere krav til regnskapsføringen i et aksjeselskap i forhold til et ENK med liten omsetning. Med et AS er det uaktuelt for de fleste å føre regnskapet selv.

– Du bør vurdere AS

– Forskjellen på AS og ENK er egentlig ganske liten. Men man bør i utgangspunktet vurdere å gå for AS når terskelen for oppstart senkes, for man aldri vet hvilken risiko som kan dukke opp, er Christies råd.

Fordi du neppe har så høy risiko med å drive frilansfirma må du overveie om det er verdt de ekstra utgiftene til stiftelse, kapital og regnskapsførsel, samt arbeidsgiveravgift på lønn til deg selv, ved at du får en tryggere situasjon ved f.eks. arbeidsledighet og mer sykepenger. Dette kan være spesielt viktig for foreldre med forsørgeransvar, og andre som ønsker å sette tryggheten i fokus.

Justiskomiteen forsterket i innstillingen i går kravet om å tillate at stiftelseskostnadene dekkes av kapitalen.

Høyre og FrP mente ellers at lavere krav til aksjekapital ved oppstart ikke medfører noen besparelse for de som skal starte bedrifter. De ønsket derfor å bygge på utredningen slik at kostnader til byråkrati og rapportering senkes betraktelig. Kravet til kontroll av åpningsbalansen er overflødig når aksjeinnskuddet er penger, argumenterer partiene, som har fått støtte av mange av høringsinstansene angående dette.

De som allerede har skutt inn 100 000 kroner i aksjekapital kan ta ut 70 000 skattefritt når den nye loven trer i kraft.