Leder: Tyveri og skremselstaktikk

Frilansfotograf Ellen Marie Jensen Arefjord (59) kontaktet avisredaktøren om et bilde han hadde stjålet fra nettet og trykket uten tillatelse. Svaret var en klovn verdig.

— Vis oss internasjonalt ratifiserte regler for opphavsrett til åndsverk lagt ut på nettet, stod det i e-posten.

Unnskyld? Internasjonale regler? Lokalavisa det er snakk om, Oslo Syd, utgis i Oslo, og her gjelder så vidt vi vet norske lover. Hvor tilbakestående trodde redaktør Tore Flaa frilansfotografen var?

En internasjonal avtale om opphavsrett finnes riktig nok, og det har den gjort siden slutten av 1800-tallet. Bern-konvensjonen supplerer norske lover for vern av litterære og kunsteriske verk, og er underskrevet av Norge og de fleste andre land i verden.

Det er Fagpressen.no som forteller historien om den uheldige frilanseren, og det var de som rådet henne til å ta kontakt med Journalistlagets jurist Audun Ringvold. Han kunne fortelle at bildet naturligvis er opphavsrettlig beskyttet etter åndsverkloven selv om det ikke var navnelinje eller copyright-merke på det i øyeblikket det ble stjålet fra nettet.

Ett av grunnprinsippene i Bern-konvensjonen er at opphavsrettsvern skal gjelde uten noen form for formalitetskrav. Man skal med andre ord ikke kreve at opphavsretten skal registreres i noe register, og det kan heller ikke stilles vilkår om at man merker verket med copyright-merket (©).

Uoppmerksom frilanser

Bildet den mangeårige frilanseren Arefjord hadde tatt av P2-veteran og forfatter Åshild Ulstrup stod først på trykk i bladet Vi over 60. Deretter startet en kjedereaksjon fotografen ikke hadde kontroll over: Vi over 60 legger bildet ut på nett uten at Arefjords samtykke, men dette tar hun på sin egen kappe siden hun «ikke har vært særlig oppmerksom på at nettpublisering er noe man bør ha egen avtale om.»

Så plukkes bildet opp av Moster Amfi, som legger det ut på sine nettsider, uten kreditering og uten lov. Det er her Oslo-avisa finner bildet, som det så trykker i papiravisa, uten å ha peiling på hvem som har tatt det. Heldigvis for dem var det ikke en Magnum-fotograf.

Moster Amfi beklager hendelsen og blir enige med Arefjord om en minnelig løsning. Da redaktør Tore Flaa i Oslo Syd blir konfrontert med saken går han derimot straks i skyttergraven og kommer drassende med sludderet om «internasjonalt ratifiserte regler».

Han tilbyr seg likevel å betale halve honorarkravet som er blitt framsatt, for å få «saken ut av verden».

Kunnskapsløst eller kalkulert?

Var redaktøren bevisstløs i gjerningsøyeblikket? Eller bare kunnskapsløs?

I så fall er det utrolig at han i det hele tatt befinner seg i en redaktørstol.

Eller prøver han å skremme den uopplyste frilanseren til å godta overtrampet og legge kravet dødt?

For å la tvilen komme redaktørens intellektuelle kapasitet til gode, velger vi den siste teorien. Som mange før ham prøver han seg på en spansk en i håp om å redde sitt gode navn og rykte. Og attpåtil spare noen tusenlapper.

Men ryktet kunne dessverre ikke reddes. Spansken hans var for dårlig.

Viktig kunnskap

Når ikke engang en godt erfaren frilanser som Ellen Marie Jensen Arefjord er bedre informert om hvilke rettigheter hun har, er det forståelig at ferske frilansere kan komme til å tro på alt de blir fortalt av skrøner og pølsevev fra oppdragsgiverne sine.

En påminnelse om at kunnskap er viktig og at Frilansinfo.no har en misjon som formidler av slik informasjon.

Etter at NJ ble trukket inn har visst Oslo Syd gått med på å betale fakturaen. På grunn av redaktørens vrangvilje burde han selvsagt rulles i tjære og fjær og dømmes til å betale en større oppreising. For hvis ikke utgiverne respekterer opphavsrett og bruksvilkår, faller selve det økonomiske grunnlaget for frilansyrkene bort.

Vi kommer tilbake i en senere artikkel med en detaljert gjennomgang av opphavsretten.