For media er det førstesideoppslag når det avsløres dumping av utenlandsk arbeidskraft. At redaktørene samtidig presser norske frilanseres priser godt under hva underbetalte østeuropeere får, nevnes sjelden.
Blant norske arbeidere er det en gruppe som setter seg i en spesielt utsatt posisjon. Frilansere. Ordet frilanser stammer fra den tiden enkelte levde av lansen som våpen. Dagens frilansere har i praksis den samme frihet til å velge hvem de skal jobbe for, men det innebærer ofte at de må akseptere slavelønn. Dessuten må de gjerne godta kontrakter hvor de må si fra seg sin egen opphavsrett.
Straffet for å si fra om bildetyveri
– Jeg oppdaget at avisa brukte bildene mine flere ganger. Da jeg konfronterte redaktøren, at dette ikke var avtalt, og at han ikke hadde kreditert meg som fotograf, ble han sur og trakk tilbake det nye oppdraget han hadde til meg. Det forteller «Turid» som nettopp har startet som frilanser innen foto.
I tillegg forteller hun at redaktøren lar det være opp til frilanserne selv å sjekke om innsendt materiale blir publisert eller ikke.
«Turid» forteller at hun ikke ønsker slike arbeidsforhold og kommer til å avslutte samarbeidet. Verken hun eller de to andre frilanserne vi har snakket med ønsker sitt virkelige navn publisert.
Pruter til de begynner å gråte
Det er gunstig for en redaktør å benytte en frilanser. Han eller hun betaler ingen arbeidsgiveravgift for frilansere, slipper papirarbeid og kan prute til frilanseren begynner å gråte, for så å legge på en tier for å slippe mer mas.
En ansatt koster ekstra om det skal jobbes i helgene, det gjør gjerne ikke frilanseren. Han og hun har sin avtalte pris for arbeidet. Frilanseren kan settes til å jobbe når som helst på døgnet og i helgene.
Arbeidsgiveren slipper også unna sykepenger for frilanseren. Dersom frilanseren blir syk, må hun eller han selv finne ut hvordan det skal spares til de første 16 dagene uten inntekt. Om det ikke er betalt ekstra forsikring.
– Får ikke alltid betalt
– Det er ikke alltid jeg får betalt, sier «Tor», frilansjournalist på tredje året.
– Jeg velger på en måte om jeg vil ha noe publisert eller ikke, en del ganger får jeg tilbakemelding på at de kan publisere det jeg har skrevet, men at de ikke kan betale pga nedskjæringer. Men jeg skriver litt nå og da og har dette som en bi-inntekt.
Betalte bare halvparten etter «merarbeid»
– Jeg fikk en forespørsel om å dekke en utendørsaktivitet en lørdag for en mindre avis, forteller «Sturla».
– Jeg var på plassen og tok bilder og intervjuet forskjellige personer i 10 timer. Fra start til avslutningsseremoni. Artikkelen som avisen ga en helside ble skrevet på litt over en time. Jeg redigerte også 15 bilder, som de brukte i avisen og i nettavisen. Redigeringen av bildene tok nesten en og en halv time. 12,5 timer jobbet jeg denne dagen. Avtalt pris var på 1000 kroner, noe jeg anser som dugnadsarbeide mer enn en jobb.
– Avisen hadde imidlertid forandret noe på teksten og hadde noen kommentarer til noen bilder, men alle bildene ble brukt. Da jeg sendte faktura fikk jeg til svar at den ble nedjustert til kr 500, «for merarbeid med tekst», som redaktøren sa.
– Det var flyttet på to avsnitt og gjort noen få endringer. I sånne situasjoner ønsker jeg meg fast stilling igjen. Men det blir likevel ikke sammenliknbart å holde en fast stilling opp mot frilanstilværelsen.
«Sturla» synes det er smålig at en redaktør med solid lønn skal ha ham til å jobbe for 50kroner timen, som det attpåtil skal skattes av og betales forsikringer med.
– Og i tillegg vil de ha bildene gratis!
De tre tilfeldige historiene har klare likhetstrekk: Enkelte vil ha andre til å jobbe gratis, for å berike seg selv.
I andre sammenhenger er det straffbart. Å dumpe nordmenn er så langt greit.
Helt til alle sier stopp samtidig.
*******
Har du lignende erfaringer som disse frilansjournalistene? For å sette søkelys på situasjonen til norske frilansere er det fint hvis så mange som mulig legger igjen sin kommentar nedenfor!
7 kommentarer
Litt i samme gaten: start.no prøver i disse dager å skaffe seg ny logo for en billig penge.
http://twitter.com/Start_no/status/15706987142
Ser at en av de som har bidratt har laget ikke mindre enn 1638 forslag til dette nettstedet totalt. Han har vunnet 10 ganger. Det skulle gi ham en timelønn på under fem kroner. Etter norsk prisnivå har Start.no så langt generert designerhjelp for 244 000 kroner (hvis vi går ut fra at hver logo tar 2 timer å lage), mens premien er på vel 6000. Sprøtt at noen gidder å delta, selv om de bor i India.
Syns det er direkte frekt av firmaer i den størrelsesklassen å misbruke folk på den måten der. Men start.no har vel vært på en synkende trend ganske lenge, har jeg ihvertfall inntrykk av.
Vi frilansere er den siste paraia-kasten, bare se på hva som skjedde da frilanserne i HM og Aller slet med kontrakter som ikke lignet grisen. Og som antagelig Bonnier-frilanserne sliter med nå. Media tar ikke i saken med ildtang engang. Sjøl ringte jeg til ei bekjent i Dagsrevyen ang de første Aller-kontraktene, og de ville selvfølgelig ikke røre materien. Da husket jeg kritikken mot NRK’s egen behandling av sine frilansere.
Lokal-avisene er de verste synderne. Her er det en hevdvunnen tradisjon med å stjele stoff. Sjøl har redaksjonen fete lønninger, og tilhører medie-hus med god inntjening. men behandler bidragsytere som om de forvalter en veldedig organisasjon. Min lokal-avis, Lågendalsposten (Kongsberg), tilbød et krus med logo’en til avisa som honorar for et bilde som fotografen brukte et par kveldstimer på å ta.
En ungdom på NAV-tiltak ble delvis lovet kamera-utstyr hvis han sto på og jobbet hardt i perioden han var engasjert, noe som selvfølgelig førte til at han jobbet både helger og kvelder i de tre månedene engasjementet varte. Selvfølgelig uten noe ekstra lønn fra avisa, og med et tupp i ræva når perioden var over. Tre dager for perioden utløp fikk han beskjed om at det ikke ble noe kamera-utstyr allikevel, gitt…!
De har en genistrek med en «ung-redaksjon» hvor ungdom jobber gratis for å komme på trykk (to helsider hver helg), og nå har de jaggu satt igang en «senior-redaksjon» også, Gjett hvor mye de betaler for stoffet… Nevnte jeg ukens bilde som blir brukt over en helside?
Når de bruker gjenbruker stoff, bilder som frilansere har gjort på tidligere oppdrag blir krediteringen behendig glemt. (I håp om at frilanserne ikke skal oppdage det for så å kreve honorarer).
Frekkheten er veldig åpenbar, og veldig forutsigbar, og i hvilken som helst annen sammenheng ville mediene elsket å henge ut bedrifter som oppfører seg slik. Men de tør ikke røre noen av sine egne.
Ikke det at slik oppførsel skulle komme som noe sjokk på meg. min første jobb for avisa da jeg startet var å reise ut kl 07 om søndagsmorran, footgrafere hopprenn i aldersbestemte klasser. Fikk resultat-lista sånn i 5-6 tia på kvelden, for så å kjøre tilbake til redaksjonen, fremkalle, kopiere til kl ble nærmere midnatt. Tjente kr 50,-for en enspalter som kom på trykk…
Finnes det ikke noen form for «faste satser» og kontraktbetingelser for frilansere? Og i så fall, hvordan avregnes de?
Det finnes ikke faste priser på det åpne markedet, og det er vel slik det bør være. Prisen avhenger av en rekke faktorer (http://www.timepriskalkulatoren.no/faktorer) men først og fremst det oppdragstakeren greier å få oppdragsgiveren til å betale. Prissamarbeid mellom næringsdrivende er forøvrig forbudt i Norge etter konkurranseloven. Journalistlagets veiledende frilanssatser er erstattet av en mer fleksibel priskalkulator, men fast pris kan man ikke si de utgjør. Kontraktsbetingelser er opp til deg og oppdragsgiver å bli enige om, det finnes ingen faste avtaletekster for dette.
Det er frivillig å ta på seg disse oppdragene. Det er ikke utnytting. Hvis du vil tjene mer, så finn deg en annen jobb eller skaff deg andre ferdigheter!!
Inderne føler seg ikke utnyttet. De er glade for å få en jobb som er bedre betalt enn de lokale alternativene. Og prisnivået der er helt forskjellig.