Jeg var i mammapermisjon fra studiene da livet plutselig bød på en mulighet som journalist. Datteren min var 10 måneder da jeg begynte å sjonglere mellom mammarollen og et nytt yrke.
Interiørstudiene hadde ligget på is en god stund før jeg valgte å begynne som skrivende frilanser. Det var nok forandring jeg lette etter, tror jeg. Nå jobber jeg fast som frilanser, og har jevnlige oppdrag fra forskjellige oppdragsgivere. Men jeg selger også inn mer og mer av egne saker. I mai 2008 ble jeg selvstendig næringsdrivende med eget foretak.
Noen dager føler jeg meg som både ansatt, selvstendig næringsdrivende, mor, hushjelp, kokk og samboer på samme tid. Hvordan går det, tror dere? For det meste klarer jeg på en eller annen finurlig måte å få alt til å klaffe.
Men noen dager vil jeg ikke være på jobb i det hele tatt. Andre dager vil jeg bare være på jobb. Jeg har ikke mitt eget kontor heller, noe som gjør det ekstra utfordrende.
Mer tid med Thea
At frilansjobben er såpass fleksibel er absolutt en stor fordel med ei jente på 19 måneder. Vi har ikke barnehageplass
enda, så dagene må tilrettelegges i forhold til når hun sover, når min samboer kommer hjem, om vi har mulighet til å ha barnevakt og hva jeg må og ikke må gjøre. Noen dager tar jeg fri, og det er deilig. Å bare kose seg med jenta skikkelig er noe jeg verdsetter utrolig høyt etter hektiske perioder. Gleden ved å være vitne til at datteren din plukker sin første blomst fikk jeg ganske sikkert oppleve fordi jeg kunne være mer sammen med henne enn hvis jeg ikke jobbet fleksibelt og hjemmefra.
Hovedårsaken til at jeg satset på frilansyrket var at jeg ønsket å være være hjemme og tilstede for Thea, samtidig som jeg ville tjene penger. Eller måtte tjene penger, rettere sagt. Når hun rundet ett år fikk jeg rett på kontantstøtte hver måned, og det ga meg litt ekstra tid på å finne ut hva jeg ville framover.
Jeg prøvde flere butikkjobber i perioden da Thea var 10-17 måneder, men det fungerte ikke. Jeg merket mest av alt det at jeg var ikke klar. Jeg mistrivdes, kjedet meg, ønsket meg hjem igjen og klarte ikke å forholde meg til fastsatte timer. En 9-4-jobb var rett og slett ikke for meg.
Mye av grunnen til det var også fordi jeg var trøtt. Hadde jenta hatt feber eller lignende en natt, var jeg jo helt knust dagen etter på grunn av at jeg hadde vært oppe halve natta. Det var for det meste dette som avgjorde det – at jeg ville jobbe som frilanser.
Stillingsannonsen som endret alt
Da jeg prøvde meg som butikkmedarbeider i fjor høst, kom jeg tilfeldigvis over en stillingsannonse fra IN Magasinet på NAV. De søkte etter skribenter i mitt område, og jeg sendte inn en søknad.
Tanken da var at dette noe jeg kunne gjøre på si, da jeg alltid har en tendens til å ha mange baller i luften på en gang.
Et eksempel på en av sakene mine i det lokale kjøpesenterets kundeavis.
Da jeg hørte fra dem igjen fikk jeg mitt første oppdrag. Tilbakemeldingene var svært gode og da kan jeg vil si at jeg fikk blod på tann. Jeg har alltid fått kommentarer på skrivingen min, at jeg skriver godt, at jeg burde blitt forfatter og lignende, men aldri har jeg tenkt på at dette var noe jeg kunne drive med. Jeg følte jeg fikk brukt meg på en helt annen måte og det var utrolig gøy!
Jeg hadde ingen journalistisk bakgrunn, så det gjorde det enda mer spennende. Jeg visste med en gang at dette var noe jeg ønsket å satse på og tok dermed kontakt med en nettside med en forespørsel på om de kunne tenke seg å knytte seg til flere skribenter. Like etter dette søkte jeg igjen på en stillingsannonse som journalist i et annet magasin. Jeg ble engasjert på frilansbasis. Og slik rullet snøballen.
Men det var ikke bare lett. IN Magasinet kommer bare ut 4 ganger i året, og hos dette andre magasinet trodde jeg at jeg ville få oppdragene opp i hendene, noe jeg gjorde de første tre sakene. Da det stoppet opp hadde jeg ikke peiling på hvordan jeg virkelig jobbet som en frilanser.
Jeg fikk beskjed om å finne egne saker å lage. Jeg ante ikke hva det innebar, så her var det totalt kræsj. Heldigvis lærer man!
Siden starten på min nye yrkeskarriere har jeg funnet mye inspirasjon og informasjon på nettet. Spesielt bloggene til frilansjournalistene Sesselja Bigseth og Gunn Beate Reinton Rulnes bør nevnes. De gir både gode tips og inspirasjon, og er verdt å følge med på. Gunn Beate er dessuten småbarnsmor i samme situasjon som meg.
Eget foretak
I løpet av våren visste jeg at jeg aldri ville gå tilbake til en eneste butikk igjen, men jeg følte meg fremdeles på tynn is. Uten stabil inntekt og ikke så mye fast. Jeg satte meg ned en kveld å tenkte gjennom hva jeg måtte gjøre hvis dette var noe jeg skulle satse på. Det ble til at jeg startet med å lage saker på «spec». Jeg planla godt, kom opp med gode ideer, lagde flere egne saker, og i løpet av april og mai hadde jeg klart å selge inn tre saker!
Neste skritt var å registrere seg i Brønnøysundregisteret, for nå visste jeg at frilansingen gikk den veien jeg ønsket.
I neste del skriver jeg blant annet mer om de første jobbene mine, om å starte eget foretak og hvordan det er å jobbe uten å ha firma.
1 Trackback