Farlig stress: Frilansere i faresonen

Som soloarbeider er du mer sårbar enn andre hvis
du får helsetrøbbel.
Selv om du er et geni på faget ditt hjelper det ikke hvis du ligger flat med dårlig rygg. Du er avhengig av å fungere, ellers stopper inntektsstrømmen. Ingen andre kan erstatte deg.
Det er verdt å forsikre seg mot både sykdom, (slitasje)skader og ulykker. Både ved å forebygge og ta vare på helsa, og ved å ta ut forsikring privat og hos NAV. Det siste har vi alt snakket om. Her skal vi i stedet ta en liten gjennomgang av noen måter å forebygge helseskadelige virkninger av frilanstilværelsen. Ja du leste riktig, det kan være helseskadelig å være frilanser. Ikke på linje med bygg- og anleggsbransjen, men du skal ta det seriøst.
Stress
Stress dreper. Ikke bare dreper det mennesker, det dreper også arbeidevne og arbeidslyst. Frilansere er i faresonen fordi de ofte har høyt arbeidspress, ustabil økonomi, og ikke alltid har andre å ta ut verken sinne eller innestengt frustrasjon på. Når klokka tikker og deadline nærmer seg øker stressprosenten dramatisk, og det er ikke alltid den får utløp. Da bygger det seg opp helseskadelig, negativt stress. Men det er ikke enkelttilfeller av negativt stress som skadelig, det er regelmessige stressreaksjoner og jevnt høyt stressnivå over lang tid som tærer på kroppen.
Stress er ikke bare et ord man bruker i avisene og for å snakke om at man har det sykt travelt. Stress er helt reelt, og virkningene er vitenskapelig dokumentert. Stressreaksjonen skyldes overaktivitet i det autonome nervesystemet. Dette er et følelsesmessig og fysisk tilsvar på en presset situasjon, med en historie som går 30 000 år tilbake i tid, da stressreaksjonen fremdeles var nødvendig for å overleve.
Når man er stresset, krymper det svært følsomme hippocampus-området i hjernen. Det vil si hukommelsen og konsentrasjonen din. Leveren settes i høygir og sender overdoser av sukker ut i musklene, blodårene trekker seg sammen slik at blodtrykket øker, stresshormonet hydrokortison (kortisol) sprøytes ut i blodet med konsentrasjoner på opptil ti ganger det normale. Vi er klare for å slåss, eller rømme. Dette gjør at kortsiktige energibehov prioriteres høyt, mens muskelbygging og lagring av næringsstoffer nedprioriteres. Immunforsvaret svekkes.
Typiske stressymptomer er kroniske nakke- og ryggsmerter, appetittforandringer, depresjon, astma og allergi, fordøyelsesproblemer, brystsmerter og angstanfall, hudutslett og hodepine. Stress øker faren for slag og hjerteproblemer.
Kalde hender er et typisk symptom, siden kroppen stenger av blodstrømmen til kroppens overflate og styrer blodstrømmen inn i kroppen for å sikre tilførsel til hjerne og vitale organer i en krisesituasjon. Denne reaksjonen fører til at blant annet muskler føles stive når man er stresset.
Stress som får utløp er ikke farlig, det kan gjøre deg klar, våken og handlekraftig, og gi deg ekstra krefter. Det er det passive stresset som gir helseproblemer, og du merker det ofte ikke. Det er vanskelig å mestre stress, men du bør tenke gjennom hva som virker for deg, og gjøre noe med det før faresignalene oppstår. Tenk langsiktig, for problemene kan tårne seg opp seinere i livet.
For 50% av alle som utvikler hjerte- og karproblemer er død det første merkbare symptomet. Hjerte- og karsykdommer er blant annet stressrelaterte.
Noen tips
Identifisér stressreaksjonene dine og hva som utløser dem. Gjør
endringer i forhold til tidsplanlegging, familie, arbeid og fritid.
Stå opp litt tidligere for å unngå stress om morgenen.
Ha det ryddig rundt deg, bli kvitt unødvendige ting som har hopet
seg opp.
Bruk noen minutter hver dag for å gå gjennom langsiktige planer.
Stress oppstår når du gjør ting i siste liten.
Pust dypt. Det funker. Se avsnittet “Pusting”. Kan med fordel gjøres
også når du ikke er stresset. Avspenningsøvelser virker også. Du
finner mengder av dem på Internett.
Løp, tren, løft vekter, blås ut. Jobb i hagen. Hugg ved. Ikke minst
hjelper alt dette fordi det tvinger deg til å puste dypt.
Flytt deg fysisk fra arbeidsplassen din i 5 minutter eller mer hvis noe
der gjør deg stresset.
Gjør noe for andre. Det flytter fokus fra dine egne tanker.
Gjør noe for deg selv. Ta en middagslur, et varmt bad, unn deg en
time med å gjøre noe helt annet, flere ganger i uka.
Unngå stressmat. Sett deg ned og spis. Kutt ut koffein, sukker og alt
det andre som ikke er bra for deg. Ta pause mens du spiser.
Gjør en ting av gangen.
Redusér perfeksjonsnivå og ambisjoner
Gi uttrykk for hva du tenker, ikke minst i jobbsammenheng. Vær
ærlig og si ting på en likefrem måte. Bli forstått, og bli hørt av opp­-        dragsgivere og andre du samarbeider med.
Unngå i det lengste oppdrag du ikke liker å gjøre. Fokusér på det som
motiverer deg.
Medisiner som får deg til å slappe av og er ment å fjerne stress virker i mange tilfeller motsatt siden de ikke fjerner gjør noe med årsaken til problemet. De er i tillegg vanedannende. Prøv f.eks. preparater av planten legevendelrot (valeriana officinalis) hvis du føler du trenger noe beroligende. Vær oppmerksom på at heller ikke denne planten bør tas over lengre tidsrom.
Pusting og stressbekjempelse
Aktiv pusting kan hjelpe mot stress. Siden stressreaksjonen styres av det autonome nervesystemet er det vanskelig å få kontroll over den. Pusten/lungene/mellomgulvet kan vi kontrollere bevisst, i motsetning til alle andre organer og funksjoner, som utelukkende fungerer autonomt. Dette fører til at man ved å påvirke pusten bevisst kan påvirke det autonome nervesystemet. Rolig pust gir signaler om at ting går greit, at det er fred og ingen fare, og at alarmen kan avblåses.
Pusteøvelser er dessuten enkle å gjøre og får deg tilbake i toppform på rekordtid hvis du holder på å sovne eller er ukonsentrert.
Øvelse 1:
Kortpust (stimulerende pusting)
Øker energien og gjør deg mer fokusert.
Pust inn og ut raskt, gjennom nesa, og med munnen lukket (men avslappet). Pustingen skal være så kort som mulig, men like lang både ut og inn. Dette skal være litt bråkete.
Tre inn-og-ut-sykluser per sekund. Mellomgulvet skal bevege seg opp
og ned.
15 sekunder første gang, øk med fem sekunder hver gang, til du kom    mer til et minutt når du har gjort øvelsen noen ganger.
Pust vanlig mellom hver syklus.
Prøv denne i stedet for en kaffekopp neste gang du trenger en oppkvikker på jobb.
Øvelse 2:
Avslappende pust – 4-7-8
Sitt oppreist. Pust helt ut gjennom munnen, med en voosj-lyd
Lukk munnen og pust stille inn gjennom nesen mens du teller til fire
inni deg. Hold pusten mens du teller til sju.
Pust ut mes voosj-lyd mens du teller til åtte.
Dette er én syklus. Repetér tre ganger til.
Når du blir vant til denne øvelsen kan du senke tempoet så godt du
kan.
Øvelsen har en naturlig beroligende effekt på nervesystemet.
Pust og effekten på stress
Når man sitter passiv foran skjermen i timer av gangen er det lett for å bli så konsentrert og anspent at man nærmest sitter og holder pusten. Uten å merke det. Dette gjør ikke bare at hele organismen får mindre surstoff enn den kunne fått, og at vi dermed tar kvelertak på vår egen hjerne. Det gjør også at vi slapper mindre av og øker sjansene for høye skuldre og muskler som går seg sure (fylles av melkesyre pga. anaerob forbrenning). Symptomer på stress blir forsterket av at vi glemmer å puste.
Pusteøvelser stimulerer kreativitet. Prøv en pusteøvelse neste gang du står fast på et prosjekt. Dr. Andrew Weils lydprogram «Breathing, The Master Key to Self Healing» anbefales for deg som er interessert i å vite mer om de positive helseeffektene av pusteøvelser. Kan lastes ned som mp3 fra www.soundstrue.com eller Audible.com